Bauta for «Sværta»

Den begynte som gratisavisa Christiania Avertissements-Blad i 1861 og sluttet like gratis som bydelsblekka Denne Uken i 1972.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men i mellomtida hadde den i en årrekke vært stor og slett ikke gratis, og i går fikk omsider Morgenposten sin gravstøtte i form av boka «Sværta», med den stolte undertittelen: «Morgenposten - en gang Norges største avis». (Orion forlag).

  • Med vennlig støtte fra bl a aviser og presseorganisasjoner har Yngvar Holm (red.) samlet sine gamle Sværta-kolleger Per Voksø, Finn Jor, Jahn Otto Johansen, Gunnar Jerman, Ivar Johansen, Astrid Sletbakk, Leif Husebye, Finn Wellberg, Odd Kjell Skjegstad, Vegard Holm og Kjell Bækkelund til skrivedugnad på dette kapitlet i norsk pressehistorie. Morsomt og lærerikt er det blitt, og bringer til og med en nyhet: Voksøs avsløring av at Libertas eide Morgenposten gjennom det meste av 50- og 60-tallet. Den gangen ville avsløringen ha vært en bombe, i dag er den mest en kuriositet, ikke minst fordi eierskapet var så passivt at knapt noen i Morgenposten visste om det. Unntakene var disponenten og sjefredaktøren, men sistnevnte, Asbjørn Engen, begrenset stort sett sin redaksjonelle befatning med avisa til å anmelde Max Lefkos Casino Non Stop Show i Sommer-Oslo, samt kommentere svenske Ingo Johanssons VM-kamper i boksing.
  • Ved siden av Voksøs gode kapittel er det umiddelbart Finn Jors «Kultur - den store feiltagelsen?» som påkaller oppmerksomhet. Jor - seinere kulturredaktør i Aftenposten - går langt i retning av å erklære Morgenpostens idealistiske satsing på «finkultur» i siste halvdel av 50-årene som avisas største feilgrep, og en sterkt medvirkende dødsårsak. Kapitlet griper rett inn i den aldri opphørende debatten om avisenes rolle som kulturbærere og -formidlere, og kan med fordel studeres av alle som fortsatt undrer seg over hvorfor Norge aldri har fått sin «Information».
  • Fornøyelig er Kjell Bækkelunds skildring av hvordan han og Yngvar Holm i 1955 startet norsk presses første ukentlige plate-spalte, «Platespiller'n», mens Holm skriver om hvordan avisa pleiet sine lesere gjennom såkalte kontaktskapende grep. I det hele tatt ligger det mye erfart aviskunnskap i denne boka, som en gang for alle slår fast hvorfor Morgenposten ble hetende «Sværta»: Den holdt til i en gammel skosvertefabrikk i Nedre Vollgate 3.