Bedre enn sitt rykte

To drosjedrap på tre måneder har forståelig nok satt hovedstaden i flomlyset, tiltalt for grov forsømmelse av innbyggernes liv og helse. Byen har dårlig rykte. Det er her vi henger ute hele natta på skumle klubber, drikker øl med begge henda og slår hverandre ned foran pølsekiosken etterpå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når statsminister Bondevik møter Fremskrittspartiets hovedrolleinnehaver, skuespilleren Carl I. Hagen, til TV-debatt om den grove volden i samfunnet, er det med hovedstaden som kulisse. Scenebildet, om ikke synlig på skjermen, er like fullt støyende skjenkesteder, øde bakgater og svarte portrom der livsfarlige, forsømte og mindreårige ungdomsgjenger fra Pakistan og Tyrkia kaster lange skygger over fortauet der vi lovlydige skattebetalere haster hjem fra syklubb.

  • Og, sier ryktet, når dagslyset endelig vinner over nattas gru, skimtes gjennom tåka forhutlete storbybarn på vei til sine nedrivingsklare skoler. Med kniv i ranselen vandrer de små barneranerne en og en langs trafikkmaskinene og hoster eksos mens de prøver å få kontakt med sine enslige mødre på mobiltelefonen. På eldresenteret varmes lungemosen opp for tredje gang denne uka. Og der, ser vi, forsvinner alle karrierekvinnene ned i undergrunnen og kommer ikke opp før barna har grått seg i søvn uten kveldsmat.
  • Til denne byen har stadig flere nye innbyggere søkt seg på nittitallet, og 150000 til er ventet hit de neste tjuefem årene. Og enda verre: Folk liker seg her. Trass boligmangel, forurensing, støy og gatevold kunne Norsk Gallup og byrådslederen i Oslo, Fritz Huitfeldt, i går legge fram en publikumsundersøkelse som viser at 73 prosent av Oslos befolkning trives meget godt i byen. Vi trives faktisk bedre i Oslo enn storbyinnbyggerne gjør i Trondheim, Bergen og Stavanger. Vi trives til og med like godt som våre antatt lykkeligere landsmenn på landet. Og vi opplever, og dette er uventet, større tilknytning til byen enn til bydelen der vi bor.
  • Så er det altså ryktet det er mest i veien med. I møte med virkeligheten er vi i overveldende grad svært tilfredse, enten vi uttaler oss som brukere av kollektivtransport, kultur, natur, skoler eller offentlige tjenester. Mest fornøyd er vi med friluftsmulighetene i byens utkant og utvalget av butikker, kafeer og restauranter i sentrum, to kvaliteter ved byen som åpenbart veier opp for det vi liker minst. Halvparten av oss uttrykker lav tilfredshet med forurensinga og et sentrum som vi mener er utrygt om kvelden.
  • Det er som faktiske brukere av de ulike tilbud i byen at vi er mest fornøyde. Dersom vi nøyer oss med ryktet, det være seg om en kommunal tjeneste eller graden av trygghet i sentrumsgatene, stiger frykten og misnøyen. I Oslo er det større forskjell i trivsel mellom utkant og sentrum enn mellom øst og vest. Ellers skiller Oslo-borgerne seg altså ikke ut sammenliknet med andre målinger som viser at det norske folk i hovedsak er såre tilfreds med sine liv i kongeriket.
  • Jeg tror det kan være nyttig å ha slike alternative bilder i hodet når politikerne nå ruster seg til en riksdekkende valgkamp om storbyvolden. Drapene på to drosjesjåfører og et mye hardere klima blant ungdom i drift er for alvorlige sider ved samfunnsutviklingen til å overlates til politikerne aleine. Storbyen er mer enn storbyvolden. Voldsforebygging er også storbyutvikling. I Oslo står vi foran en nødvendig utvidelse av boligmassen. Vi trenger opptil 100 000 nye boliger med tilhørende gode oppvekstmiljøer i overskuelig framtid. Vi skal bevare, fortette og utvide. Og kampen om de verdifulle havnearealene er allerede i gang.
  • Det er slett ikke sikkert at slike problemstillinger fenger hvis debatten skal trekke seere til Lønning og Svabøe. Til gjengjeld er det ganske sikkert at en videre utbygging av hovedstaden kan føre til at vi velger å restaurere sentrum med boliger. Slik kan alminnelig folkelig ferdsel nøytralisere fylla og smågangsterne som holder til i det lovløse triangelet mellom skjenkestedene, pølsekiosken og drosjeholdeplassene. Arkitekter mot vold, finnes de?