Bedre for Bondevik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik kunne i går fornøyd slå fast at 1999 har vært et godt år for regjeringen. Men han var samtidig forsiktig med å komme med skråsikre oppfatninger om regjeringens framtid, selv om mye tyder på at den sitter tryggere enn før. Når Bondevik har sittet så lenge, er det i seg selv ingen liten prestasjon for en regjering med et så tynt parlamentarisk grunnlag. Men det sier også sitt om opposisjonens manglende evne og vilje til å skaffe seg makt.
  • Sammenliknet med forrige årsskifte har Bondevik selvsagt rett i at situasjonen er lysere nå. Det skyldes ikke minst høyere oljepris og at innstrammingene på statsbudsjettet har hatt positiv virkning. Vi kan nå slå fast at norsk økonomi har fått en myk landing etter et krakk på oljemarkedet. Det har som kjent ikke alltid vært tilfelle.
  • Høstens smertefrie budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet betyr også at regjeringen kan hevde den er blokkuavhengig og kan styre med vekslende støtte fra begge sider i norsk politikk. Bondevik kan derfor framheve sentrum som eget politisk tyngdepunkt, og at det blir et regjeringsalternativ også ved neste valg. Men sentrumsprofilen er uklar, og Stortinget har økt sin makt på bekostning av en meget føyelig regjering.
  • Selv om tumultene omkring Telianor ser ut til å være over i denne omgang, betyr ikke det at regjeringen går en farefri framtid i møte. Bondevik ramset selv opp viktige og vanskelige saker som kommer allerede til våren. Med den fleksibilitet som er blitt Bondeviks varemerke, kan han likevel styre unna kriser i Stortinget. Men det er vanskelig å se at det finnes en politisk løsning på de største sakene uten samarbeid med Arbeiderpartiet. Og med sin nye strategi for å gjenerobre makten er også Arbeiderpartiet avhengig av framtidig støtte fra sentrum. Et slik samarbeidsmønster gjenspeiler Stortingets sammensetning i denne perioden. Og så får velgerne legge nye kort om vel halvannet år.