Bedre rehabilitering?

Fengselsgruppen i Juss-buss arbeider til daglig med fangerett, og besøker ukentlig de største fengslene i Norge. De har innvendinger mot den nye straffegjennomføringsloven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Regjeringens forslag til ny straffegjennomføringslov ble vedtatt i Stortinget den 26.04.01. På disse sider i Dagbladet den 3. mai i år applauderer justisminister Hanne Harlem den nye loven under overskriften «Raskere dom og bedre rehabilitering».

Fellesnevneren for den nye loven vises ved formålsparagrafen, '2 første ledd: «Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.»

Fullmakten som her er gitt til kriminalomsorgen er så omfattende at de på mange måter kan utføre den kriminalpolitikk de måtte ønske. Her er det altså full anledning til å legge vekt på den antatte allmennpreventive virkning av straffen. Denne virkning er høyst usikker ifølge fagmiljøet. Videre er det lagt opp til en såkalt «gulrotpolitikk», ved at de innsatte ikke er gitt rettigheter, men muligheter.

Samfunnsstraff

Justisministeren skriver i sitt innlegg at den nye loven legger til rette for samfunnsstraff,en straff som ifølge Harlem er myntet på «unge lovbrytere som trenger en umiddelbar og merkbar reaksjon, og hvor fengselet kan gjøre mer skade en gagn». Hun fastslår altså at fengselet gjør skade. Dette kan da umulig bare gjelde for unge lovbrytere? Videre fastslår hun at det skal være lav toleranse for brudd på soningsvilkår. Følger du ikke instruksene, skal domstolenes alternative fengselsstraff overta. Med andre ord: hvis du for eksempel kommer for sent på jobben mer enn to ganger og har fått en advarsel imellom, kan du måtte sone ubetinget fengselsstraff. Dette uavhengig av om du har fått adekvat behandlingstilbud, og til tross for at fengselet er «mer til skade enn til gagn».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer