Bedrøvelige resultater

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Urovekkende resultater fra tidligere PISA-

undersøkelser om norske elevers kunnskaper og ferdigheter er blitt enda verre. I undersøkelsen som er foretatt i 2006, og som ble presentert nå havner Norge langt under gjennomsnittet for OECD-

landene, på 33. plass av 57 land som har deltatt. Norske elever er dårligst i Norden både i matematikk, lesing og naturfag. Fortsatt troner Finland øverst på lista. Danmark, Sverige og Island er

nokså langt nede, men nærmere gjennomsnittet

av land med tilnærmelsesvis sammenliknbart

skolesystem. Denne uka kom også resultatene fra en undersøkelse som måler elevers leseferdigheter, den såkalt PIRLS-undersøkelsen. Der scoret norske elever dårligst av samtlige OECD-land.

Mye kan sies om verdien av slike undersøkelser. Forskere advarer mot å legge for mye vekt på dem, siden det kan føre til ensretting av undervisningen og et snevert syn på utdanning. Dessuten måles ikke alle sider ved skolens kvalitet. Mye kan også brukes som forklaring på hvorfor Finland topper statistikken og Norge ligger på tilnærmet jumboplass. Professor Svein Sjøberg sier han tror ikke norske elever tar oppgavene alvorlig nok, blant annet fordi de ikke får tilbakemelding eller karakter på dem. Kanskje er norske elever mindre lydige enn finske?

Uansett er det ingen grunn til å bagatellisere de dårlige resultatene. Det gjør da heller ikke kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han håper i likhet med sine forgjengere at hans politikk og konkrete tiltak skal gi resultater – også på framtidige PISA-undersøkelser. Det er positivt at respekten for kunnskap er gjenreist i hele det politiske miljø og blant lærere på alle nivåer. Like viktig er det å gjenreise respekten for læreren og læreryrket. Det er ikke gjort i en håndvending, men er sannsynligvis det som har størst effekt på kvaliteten i skolen. I Finland har lærere bedre utdanning og høyere status. Vi anbefaler samme oppskrift her.