Colombia:

- Befolkningen har fått nok

- Det er som om de lever på to ulike planeter, og snakker forbi hverandre, sier senioranalytiker om situasjonen i Colombia.

KRAFTIGE OPPTØYER: En demonstrant kaster tåregass tilbake mot politiet under sammenstøt i hovedstaden Bogotá onsdag. Foto: Fernando Vergara / AP / NTB
KRAFTIGE OPPTØYER: En demonstrant kaster tåregass tilbake mot politiet under sammenstøt i hovedstaden Bogotá onsdag. Foto: Fernando Vergara / AP / NTB Vis mer
Publisert

Protestene startet 28. april, mot et omstridt forslag til skattereform, som siden er trukket tilbake.

Demonstrantene protesterer nå mot regjeringens helse- og utdanningspolitikk, i tillegg til de voldelige metodene politiet har brukt mot dem.

Elleve dager seinere er minst 35 mennesker drept og over 1200 skadd i opptøyene, ifølge den colombianske avisa El Espectador. 87 personer skal i tillegg være savnet.

- Protestene viser at befolkningen har fått nok av en politikk som bare gagner eliten i landet, sier leder for Latin-Amerikagruppene i Norge, Diego Marin Rios, i en pressemelding.

Økt fattigdom under pandemien

Myndighetene ønsket opprinnelig å øke skattenivået for å styrke statens økonomi under pandemien. Reformen ville rammet de med lavest inntekt hardt.

Forslaget ble trukket tilbake forrige helg, etter fem dager med protester. Arkitekten bak reformen, finansminister Alberto Carrasquilla, trakk seg påfølgende dag. Da var det allerede for seint for å kjøle ned temperaturen.

Ulikhetene i Colombia var store før coronapandemien. Nå utgjør andelen fattige hele 42,5 prosent av befolkningen, ifølge Reuters. I løpet av 2020 økte antall personer som lever i ekstrem fattigdom med 2,8 millioner.

POLITIET FÅR KRITIKK: Politiet pågriper en demonstrant i Bogotá onsdag. Foto: Fernando Vergara / AP / NTB
POLITIET FÅR KRITIKK: Politiet pågriper en demonstrant i Bogotá onsdag. Foto: Fernando Vergara / AP / NTB Vis mer

- Hovedårsaken til at disse protestene har eskalert, er den enorme avstanden mellom det politiske etablissementet og vanlige folk. Det er som om de lever på to ulike planeter, og snakker forbi hverandre, sier senioranalytiker Elizabeth Dickinson i tenketanken International Crisis Group til The Guardian.

Colombia har vært hardt rammet av coronaviruset. Hittil er det registrert nesten tre millioner smittetilfeller og 76 867 dødsfall.

FN «sjokkert» over hendelsene

Tirsdag protesterte både FN, EU og USA mot rapporter om overdreven maktbruk fra landets sikkerhetsstyrker.

- Vi er dypt sjokkert over hendelsene og understreker vår solidaritet med dem som har mistet livet, samt de sårede og deres familier, uttalte talsperson for FNs høykommissær for menneskerettigheter, Marta Hurtado.

Politiet eller sikkerhetsstyrkene blir oppgitt som «antatt ansvarlige» for minst elleve dødsfall av Colombias ombudsmann, skriver BBC.

Spesielt prekær har situasjonen vært i Cali - Colombias tredje største by - der noen av de mest voldelige sammenstøtene har skjedd. Der er hæren satt inn for å bistå de lokale sikkerhetsstyrkene.

- At en folkevalgt president setter inn hæren mot sin egen befolkning for å dempe protestene er meget urovekkende, og bryter med retten til organisering og sosial demonstrasjon, sier Diego Marin Rios i Latin-Amerikagruppene i Norge i pressemeldinga.

Mener Norge kan bidra

Konflikten i Colombia har først og fremst stått mellom staten og den venstreorienterte geriljagruppa FARC, ifølge FN. Etter over 50 år med borgerkrig inngikk regjeringen og FARC i 2016 en fredsavtale, som innebar avvæpning og integrering av FARC-soldatene i samfunnet.

Fredssamtalene mellom de to partene foregikk i Norge og på Cuba.

Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas mener sinnet mot regjeringen kan sette avtalen i fare, og mener Norge kan bidra til å roe ned situasjonen.

- Norge har tillit til å kunne være en tilrettelegger for dialog i Colombia. Situasjonen nå er ekstremt polarisert og store deler av befolkningen har ikke lenger tillit til regjeringen. Norge kan spille en viktig rolle - ikke bare fordi Norge sitter i FNs sikkerhetsråd, men fordi Norge har lang diplomatisk erfaring i Colombia og har stor kompetanse innenfor fred og forsoning, sier Skretteberg til VG.

Regjeringen tar ikke selvkritikk

Regjeringen tar foreløpig ingen selvkritikk for håndteringen av opptøyene.

- Volden er systematisk planlagt og finansiert av kriminelle organisasjoner, har forsvarsminister Diego Molano uttalt, ifølge BBC.

Regjeringen har blant annet lagt ansvaret for volden på narkotikasmuglere, geriljagruppa ELN, samt FARC-utbrytere.

President Duque har uttalt at han ønsker en konstruktiv dialog med demonstrantene. Regjeringen skal etter planen møte med den nasjonale streikekomiteen mandag.

Ett av kravene fra fagbevegelsen er at regjeringen trekker tilbake de fryktede sikkerhetsstyrkene - noe presidenten ifølge Reuters allerede har utelukket.

- Protestene vil fortsette så lenge vi ikke opplever resultater av dialogen, sier president Francisco Maltes i den fagforeninga Central Union of Workers, ifølge nyhetsbyrået.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer