BEFOLKNING: Innbyggerne i Berlin er ute i gatene under mai-festen 1. mai i år. Det er ventet at det bor 89 millioner færre mennesker i Europa i 2100 enn det gjør i dag. Foto: AFP / NTB Scanpix
BEFOLKNING: Innbyggerne i Berlin er ute i gatene under mai-festen 1. mai i år. Det er ventet at det bor 89 millioner færre mennesker i Europa i 2100 enn det gjør i dag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Befolkningsvekst

Befolkningen i Europa synker: - Kan bli nødt til å ta inn flere innvandrere

I Afrika øker derimot befolkningen betraktelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nylig publiserte FN en rapport om befolkningsveksten i verden de neste hundre årene.

Til tross for flyktningestrøm til Europa de siste åra, vil befolkningstallet i Europa synke drastisk de neste 80 åra.

I 2100 er det ventet at det bor 89 millioner færre i Europa, mens i Afrika, særlig i land som Nigeria, Kongo, Etiopia og Tanzania, øker befolkningen betraktelig.

Innen 2100 er det ventet at det bor 3,2 milliarder flere mennesker i Afrika enn det gjør i dag.

Innvandring en mulighet

Demograf Helge Brunborg er en av Norges fremste eksperter på befolkningsvekst. Han sier at vekst i befolkningen flere deler i verden er en trend man har sett lenge, men sier at nye prognoser igjen bekrefter det samme: At folketallet i Europa vil synke.

- Fødselsraten i Europa er langt lavere enn det som kreves for at befolkningen skal vokse på lang sikt, i tillegg dør det flere og flere fordi mange europeere er gamle. I Europa føder kvinner 1,58 barn i gjennomsnitt. Fruktbarheten er lav særlig i sør og øst, som i Spania, Portugal og Polen. Mens for eksempel på Island, i Irland og i Storbritannia er fruktbarheten høyere, sier Helge Brunborg, tidligere forsker i Statistisk sentralbyrå.

Selv om levealderen i Europa er langt høyere enn i Afrika, klarer ikke fødselsraten å kompensere for at vi lever lenge. Derfor blir det færre innbyggere i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brunborg forteller at på 80-tallet ble det født relativt få i Norge, noe som ble kompensert av den store arbeidsinnvandringen fra østeuropeiske land født i samme tiårsperiode, på starten av 2000-tallet.

I Norge har fødselsraten gått ned siden 2009 og var i fjor 1,71 barn per kvinne, ifølge SBB.

Brunborg sier at en av mulighetene for å kompensere lave fødselstall er innvandring.

- Om det skal tas inn flere innvandrere er et politisk spørsmål. Innvandringspresset vil vedvare så lenge det er stor forskjell i velstand mellom land, stor arbeidsledighet hvor innvandrerne kommer fra - og så lenge det er konflikter. Men det er ikke noe som tyder på at europeiske politikere synes at innvandringen bør økes. Det har ikke vært en aktuell problemstilling foreløpig, men den kan komme, særlig fordi etter hvert som det blir færre i yrkesaktiv alder, sier Helge Brunborg.

Høye fødselsrater i Afrika

FN-rapporten viser at befolkningen i verden vokser saktere enn den gjorde for ti år siden. Befolkningen vokser 1,10 prosent i året mot 1,24 prosent per år tidligere.

FN skriver også i rapporten at antallet barn per kvinne i Afrika vil falle til 3,1 mot dagens 4,7 prosent. Likevel vil verdensdelen være den eneste som vil ha en substansiell befolkningsvekst etter 2050.

Det er ventet at befolkningen i Angola, Burundi, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia vil bli minst fem ganger så stor i 2100 som den er i dag.

Demograf Helge Brunborg forteller at konsekvensene av en raskt økende befolkning, særlig i mindre utviklede land, er store.

- Store familier gjør at det er mange munner å mette og kan medføre flere fattige. På statlig nivå må skolene og helsevesenet ekspandere for å ta seg av de stadig større kullene, slik at det blir lite eller ingen midler igjen til standardforbedring. Da må også arbeidsmarkedet og økonomien ekspandere, sier Brunborg.

FN tar forbehold i rapporten og skriver at tallene er regnet ut fra at fødselsraten i Afrika går ned. I Europa-tallene har FN også som et parameter at det vil komme færre flyktninger til verdensdelen.

Eldre befolkning = dyrt

I Europa vil en eldre befolkning føre til at staten må bruke mer penger på pensjon, omsorgs- og helsetjenester.

Forrige uke skrev Dagbladet at verden kan stå overfor en «økonomisk tidsbombe» i 2050. Ifølge en rapport fra World Economic Forum (WEF) er 3,38 millioner milliarder kroner - eller 3 388 000 000 000 000 - summen på differansen mellom hva verdens stater kommer til å klare å betale innbyggerne sine, og hva de samme innbyggerne per i dag har krav på.

I rapporten konkluderer WEF at innbyggerne i større grad må spare til pensjon fra egen lomme. Svært mange kommer trolig til å leve til de er over hundre år. Det betyr at hver enkelt pensjonist kommer til å motta pensjonsytelser over flere år, som gjør regninga større for staten.

Byer kan dø

- En synkende folketall vil også føre til at det kan bli vanskeligere å få solgt boliger. Det gjelder både i byer og distrikter. Det kan bli vanskelig å opprettholde kultur - og næringsliv på steder med der befolkningsgrunnlaget svinner. Dette er allerede tilfelle enkelte steder i Europa, sier demograf Helge Brunborg og fortsetter:

- I noen grad kan innvandring kompensere for dette, men høy innvandring kan også medføre store offentlige utgifter. Det er som kjent stor motstand mot innvandring i deler av Europa.

I det store bildet tror Brunborg at mat som ressurs vil bli et fordelingsspørsmål, siden det blir flere munner å mette. I 2100 er det ventet at jorda har en befolkning på 11 milliarder mennesker.

- Det jeg tror vil bli vanskeligere, er å redusere utslippet av klimagasser. Mange land har både høy befolkningsvekst og rask økonomisk vekst, blant annet i Afrika, og vil få store og økende utslipp, sier Helge Brunborg.