Begeistringens nødvendighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med korslagte armer og stramme kjakemuskler signaliserte Kristin Halvorsen at tidene var blitt tøffe på Soria Moria. Det kan ha vært skuespill siden alle forhandlinger må ha sin krise med fare for brudd. Forhandlerne må ha den å vise til når de skal hevde at innsatsen er kronet med seier. På samme vis kan SVs voktergruppe både ha vært tenkt og fungert som en styrking av Halvorsens forhandlingsposisjon. Det er et vel kjent forhandlertriks å beholde godvilje rundt bordet ved å vise til at det er andre som binder en på hender og føtter. Særlig effektivt er dette når den man forhandler med, som i tilfellet på Soria Moria, er dømt til å nå et resultat. Brudd har ikke vært et alternativ.

Men det er ikke bare Halvorsens korslagte armer som har signalisert at SV-erne ikke går inn i sin aller første regjering fulle av begeistring og glød. Begeistringen fra starten av valgkampen ble gradvis tært bort av dårlige meningsmålinger. Resten fordunstet da partiet bare oppnådde 8,8 prosent i valget. Det ble litt for lite å legge i kjøttvekta som Halvorsen bekjente seg til i starten av valgkampen. Men SV var bundet til masta og hadde ikke noe alternativ til å følge med på ferden.

Litt mer synlig surhet hos Stoltenberg og Haga kunne kanskje ha hjulpet på kort sikt, men denne regjeringsdannelsen er ingen vanlig lønnsforhandling der resultatet er godt bare alle parter er tilstrekkelig misfornøyde. Partiene som i dag legger fram resultatet av sine forhandlinger, fikk et knapt mandat, men likevel et mandat, til å endre kursen etter fire år med Bondevik II. Prosjektet er dømt til å mislykkes dersom starten markeres med store mindretall når partienes representative organer stemmer over regjeringserklæringen eller uttaler seg om den. Det hviler følgelig en viss begeistringens nødvendighet over seremoniene og presentasjonene i alle kanaler utover dagen i dag. Eventuelle stive smil vil derfor bli gjenstand for særlig granskning for å finne ut om kompromissene er hule og lite holdbare, eller fagmessig snekret med bærekraft til å tåle en vinterstorm når den politiske kulda setter inn etter de første hundre dagene.