- Begeret blir fullt

- Du er i en tunnel og ser ikke lys noe sted. Alt som var positivt mister fargene og forsvinner gradvis. Til slutt er bare det negative igjen. Da må du kapitulere for depresjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Stortingsrepresentant og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor i teologi Inge Lønning, vet hva han snakker om. To ganger i løpet av livet er han blitt slått i bakken av kliniske depresjoner.

- Første gang det skjedde, var jeg i tjueåra. Den andre gangen var mens jeg var rektor på universitetet og var blitt dobbelt så gammel. Folk spør om de kan sammeliknes, og da svarer jeg at det var like fælt hver gang.

Mister fotfeste

- Var dette noe som kom plutselig, som kastet over deg?

- Nei, det er heller som et beger som gradvis fylles opp, dråpe for dråpe. På et eller annet tidspunkt flyter begeret over, og da er det gjort.

- Psykiaterne snakker om en utløsende faktor, som for eksempel tap av noen som står en nær?

- Man må skille mellom det som bygger seg opp, og det som til slutt utløser denne tilstanden. Da jeg fikk sykdommen for annen gang, sto jeg oppe i ganske enorme problemer som rektor på universitetet. Plutselig mistet jeg fotfestet. Men hvorfor det skjedde, vet jeg ikke.

Slutt

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer