Begeret var fullt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om Victor D. Normans avskjed som statsråd er beretningen om en lenge varslet begivenhet, var den også litt overraskende. Stormen rundt hans person hadde lagt seg, og han hadde maktet å stå oppreist så lenge den varte. Han sto dessuten foran mange og krevende oppgaver. For få uker siden fikk han Arbeidslivslovutvalgets innstilling mellom hendene. Og den inneholder en rekke forslag som krever en handlekraftig politiker. Arbeidet med å modernisere offentlig sektor har han såvidt påbegynt.

I det hele tatt finnes uendelig mye å ta fatt på for en markedsliberal handelshøyskolerektor som har fått norsk sosialdemokratisk virkelighet som arena å boltre seg i.

Men Norman ville hjem. Aller helst for et halvt år siden, da stormen raste som verst. Det er forståelig, slik han hadde det under det verste mediekjøret.

Og det er forståelig nå. For selv om trykket mot ham har avtatt, bærer han med seg fortidas synder videre. Og de ligger et tastetrykk unna enhver redaksjon.

En statsråd som har brukt opp tabbekvoten har ikke lenger handlingsrom. Et nytt feilskjær, eller en ny kontrovers med organisasjonene i arbeidslivet, ville av naturlige grunner fått større oppmerksomhet enn det isolert sett fortjener. Og lagt sten til byrden for en allerede hardt prøvet minister og for den regjering han var en del av.

Morten Andreas Meyer starter med blanke ark, og har atskillig å gå på før han blir like herostratisk berømt som sin forgjenger.