Erdogan og Putin:

- Begge kan snakke stygt om Europa

Tyrkias og Russlands presidenter har mange likhetstrekk, er samme type politikere og holder kontakt, ifølge ekspert. - Men når det oppstår en konkurranse om hvem av landene som er sterkest, blir det en konflikt.

HOLDER KONTAKT: På spørsmål om i hvilken grad de to presidentene snakker sammen, svarer Iver Neumann: - De holder kontakt. Foto: Vladimir Smirvov / AFP / NTB
HOLDER KONTAKT: På spørsmål om i hvilken grad de to presidentene snakker sammen, svarer Iver Neumann: - De holder kontakt. Foto: Vladimir Smirvov / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Det finnes mange spekulasjoner, men mye man ikke vet om det faktiske samarbeidet, og mulige bånd mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands Vladimir Putin personlig, ifølge førsteamanuensis Einar Wigen i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

- Det som er ganske tydelig er at Tyrkia har gjort seg avhengig av Russland på en rekke punkter, særlig innen energi, sier Wigen til Dagbladet.

Han forteller at Tyrkia importerer mye russisk gass. I et forsøk på å gjøre seg mindre avhengige av denne gassen, bygger de opp atomkraftverk, men:

- Disse anleggene bygges og opereres av russere, så selv om tyrkerne forsøker å bli mindre avhengige av gass, skjer dette på en måte som likevel fortsatt gjør dem avhengige av Russland, sier han.

LIKHETER: De er flere likhetstrekk mellom Erdogan og Putin, ifølge Russland-ekspert Neumann: - De er samme type politikere, som framstår som sterke i befolkningens øyene, og som har gitt opp middelklassen. Foto: Vladimir Smirnov / AFP / NTB
LIKHETER: De er flere likhetstrekk mellom Erdogan og Putin, ifølge Russland-ekspert Neumann: - De er samme type politikere, som framstår som sterke i befolkningens øyene, og som har gitt opp middelklassen. Foto: Vladimir Smirnov / AFP / NTB Vis mer

- Holder kontakt

Ifølge direktør Iver Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt er det mye Tyrkia og Russland har til felles.

- For det første har landene forholdsvis like historier i Europa. De er begge store kulturer som har pleid å kunne hvile i seg selv, men som i seinere tid har måtte forholde seg til et Europa som har blitt mer dynamisk, sier Neumann.

Også de to nåværende statslederne har likhetstrekk, fortsetter han:

- De er samme type politikere, som framstår som sterke i befolkningens øyne, og som har gitt opp middelklassen.

- De er begge populister, som henvender seg til arbeidere og bønder, og som står i en «sterk mann-tradisjon». De liker dette, dette passer dem bra, sier Neumann, og fortsetter sammenlikningen:

- De er dessuten despoter, som holder seg med håndplukkede «klienter», eller «ja-menn» på samme alder som dem selv - i hovedsak menn som skylder dem noe.

- I hvilken grad snakker de to presidentene sammen?

- De holder kontakt. Det var Tyrkia som holdt møtet der Ukraina og Russland snakket sammen for første gang etter invasjonen 24. februar. Tyrkia vil gjerne spille en rolle. Erdogan vil framstå som sterk ved å være en tredje part her, svarer Neumannn, som trekker fram enda et sentralt fellestrekk mellom Russlands og Tyrkias presidenter:

- De er begge skeptiske til Europa.

Han fortsetter:

- Så lenge begge kan snakke stygt om Europa, er de gode venner, men med en gang det oppstår en konkurranse om hvem av landene som er sterkest, oppstår det en konflikt, utdyper han, og trekker fram striden i Midtøsten og Syria som eksempler her.

- VENNER, MEN: - Så lenge begge kan snakke stygt om Europa, er de gode venner, men med en gang det oppstår en konkurranse om hvem av landene som er sterkest, oppstår det en konflikt, sier Neumann. Foto: Vladimir Smirnov / AFP / NTB
- VENNER, MEN: - Så lenge begge kan snakke stygt om Europa, er de gode venner, men med en gang det oppstår en konkurranse om hvem av landene som er sterkest, oppstår det en konflikt, sier Neumann. Foto: Vladimir Smirnov / AFP / NTB Vis mer

- Et svik

Ifølge Wigen ved UiO gjorde Tyrkia lenge et forsøk på å være en støttespiller for opposisjonen i Syria - der Russland igjen var den viktigste støttespilleren til Assad.

- Tyrkerne har fortsatt klienter i Syria, det vil si grupper der, som de støtter, sier han.

I 2015 endret imidlertid noe seg, da tyrkerne skjøt ned et russisk fly som kom inn i tyrkisk luftrom.

- Tyrkerne trodde da at de ville få USA og resten av alliansen på sin side, men Nato lot dem i stor grad stå alene, og det føltes nok som et svik, sier Wigen.

Tyrkia måtte da møte Russlands press alene, og med tanke på hvor avhengige de var av russisk gass, ble det vanskelig, fortsetter han.

- Det å stå alene mot Russland virket da umulig, og i ettertid har tyrkerne hatt en langt mindre konfronterende linje. Tyrkia ble langt spakere etter at de oppdaget at amerikanerne ikke støttet dem i en mulig militær konfrontasjon, sier Wigen.

- Tonen endret seg

Da regimet i Tyrkia sommeren året etter ble utsatt for et omfattende kuppforsøk, var Putin den første til å støtte og gratulere Erdogan, da han gikk seirende ut av konflikten. Samtidig satt USA mye mer på gjerdet, opplyser Wigen.

- Dette ble i tyrkiske øyne tolket som at de allierte var negative til Erdogan, og det fantes en til dels utbredt konspirasjonsteori om at amerikanerne egentlig støttet kuppforsøket, sier han.

Et annet eksempel på at noe hadde endret seg i relasjonen mellom Tyrkia og Russland ble ifølge Wigen synlig da den russiske ambassadøren i Ankara i desember 2016 ble skutt og drept av en tyrkisk politimann.

- Da la Tyrkia seg flat med en eneste gang. Det var fornuftig, men viste også at tonen mellom landene helt tydelig hadde endret seg veldig, sier han.

Han fortsetter:

- Her har det skjedd noe som i liten grad kan forklares av de åpne kildene. Oppførselen er så annerledes at det ikke lett kan forklares med det vi vet fra åpne kilder, men det har åpenbart foregått noe her.

MØTE: Bildet fra september i fjor viser et møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president, Vladimir Putin i Sochi. Foto: Mustafa Kamaci / Tyrkish presidental service / AFP / NTB
MØTE: Bildet fra september i fjor viser et møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president, Vladimir Putin i Sochi. Foto: Mustafa Kamaci / Tyrkish presidental service / AFP / NTB Vis mer

Kjøper våpen

Iver Neumann mener at Erdogan tilsynelatende «gjerne vil ha i pose og sekk».

- Tyrkia vil verken identifisere seg med Vesten eller med Putin. De er medlem av Nato, og selger droner til Ukraina. Samtidig kjøper de våpen fra Putin, sier han og tilføyer:

- Det er det store dramaet her - om Tyrkia vil skifte side.

- Mener du det er en risiko for det?

- Jeg tror ikke det, ettersom Putin gjør det så dårlig i krigen, men det er en mulighet, mener Neumann, som legger til at Tyrkia «ikke kjøper våpen hvor som helst».

- Det er ganske omfattende, og en stor sak for Nato, sier Neuman.

FREDSSAMTALER: Tirsdag huser Istanbul nye fredssamtaler mellom ukrainske og russiske styresmakter. Derfor møtes de i nettopp Tyrkia. Vis mer

Krav om utlevering

Mandag uttalte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at Tyrkia «ikke vil si ja» til Nato-medlemskap for Sverige og Finland. Etter at Nato-sjef Jens Stoltenberg mottok onsdag søknadene om medlemskap fra Sverige og Finland ble det klart at Tyrkia har «blokkert begynnelsen av prosessen», skriver NTB.

Wigen tror imidlertid ikke bakteppet han har skissert over, er det som forklarer den tyrkiske motstanden.

- Jeg tror at Tyrkia vil ha noe ut av dette, sier han, og forteller at det kan gjelde flere ting.

Erdogan anklager Sverige som en frihavn for terrorstemplede kurdiske organisasjoner som PKK og YPG, og Tyrkia krever blant annet utlevering av 30 personer som er anklaget for terror i Tyrkia, ifølge Financial Times.

Forhandlingsmulighet

Erdogan har klart å få dette til å handle om Tyrkia, og ikke Sverige og Finland, og det er en suksess han igjen kan få noe ut av, mener Wigen.

- Det andre viktige er at det er en valgkamp under oppseiling i Tyrkia, med en begynnende posisjonering blant opposisjonskandidatene. Når Erdogan stiller seg mot Nato-medlemskap for Sverige og Finland, gjør han det vanskelig for disse opposisjonskandidatene, sier Wigen.

- Opposisjonskandidatene kan si at det er tull å ikke innlemme Sverige og Finland i Nato, men da kan Erdogan svare at de da støtter terrorister.

Alternativt kan opposisjonskandidatene bli med på Erdogans narrativ, men da drukner de i alt det han allerede har skapt rundt dette, mener Wigen.

- Erdogan har nå både klart å rette oppmerksomheten mot seg selv, fått en forhandlingsmulighet, samt satt opposisjonskandidatene i en ubehagelig situasjon, oppsummerer han.

- Kan gjøre mye

- Hvor avgjørende er Erdogans meninger i det som skjer videre for Finland og Sverige?

- Alle medlemslandene må godta ett nytt medlemsland. Så i prinsippet kan han gjøre mye, men sannsynligvis vil man komme fram til et kompromiss, tror Wigen.

Og allerede har Tyrkias president oppnådd mye ved å sette seg på bakbeina her, mener han.

- Erdogan har oppnådd mesteparten av det han er ute etter; oppmerksomhet, opposisjonskandidater i forlegenhet og han beholder sitt image som halvveis nøytral i Ukraina-konflikten, sier han.

- EHM: Ursula Von Der Leyen fikk ikke stol egen stol da hun skulle i møte med Tyrkias president Recep Erdoğan. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

- Problem for Nato

Erdogan har begrunnet sin motstand med anklager om svensk støtte til væpnede kurdiske grupper, og en Nato-kilde sier til NTB at det er viktig for alliansen at Tyrkias bekymringer adresseres.

Også Russland har kommet med sprikende signaler. President Vladimir Putin sa mandag at svensk og finsk Nato-medlemskap i seg selv ikke er en trussel mot Russland. I stedet varslet han en russisk reaksjon hvis Nato utvider sin militære infrastruktur i de nordiske landene.

Wigen forteller at PKK står på Natos terrorliste, men at Sverige har en annen politikk overfor gruppa enn det Tyrkia har.

- PKK kjemper for å få en del av Tyrkias territorium, som er et problem for Nato, ettersom Nato garanterer medlemslandenes territorielle suverenitet. Nato må finne ut av dette, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer