- Det er jo fordi Norge har bursdag! sier NRK-profil Fantorangen (kjent fra «Barne-TV» og «Maskorama») til programleder Nadia Hasnaoui under årets 17. mai-sending på statskanalen - på spørsmål om hen vet hvorfor vi feirer 17. mai.

Men alle er tilsynelatende ikke udelt enige med den folkekjære filtdotten.

I en gratulasjonsvideo publisert i sosiale medier sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) følgende om nasjonaldagen:

- Denne dagen er en festdag. Noen kaller det landets bursdag, men egentlig så er det jo grunnlovens bursdag.

Dagbladet skimtet umiddelbart konturene av en debatt med vidtrekkende konsekvenser for selve forståelsen av kongerikets opprinnelse.

Er egentlig 17. mai «Norges bursdag»?

Hvem har rett - statsministeren eller Fantorangen?

- De har litt rett begge to. Det er det kjedelige svaret. 17. mai er dateringen av grunnloven. Grunnlovens tekst var ferdig 16. mai, og mange av dem som skrev under var ikke ferdig med det før 18. mai. Men de valgte én dato, og det ble 17. mai. Det står på grunnlovens siste side: «Eidsvoll verk, 17. mai, 1814».

- Hold fast i stakken!

- Måtte velge en dato

Det sier Bård Frydenlund, historiker og direktør ved museet Eidsvoll 1814, til Dagbladet.

- 17. mai er bursdagen til det moderne Norge, det kan man i hvert fall si. Det er ikke for å underslå middelalderens og vikingtidas Norge allerede på 800-tallet, men «bursdagen til det moderne Norge» - det er helt riktig.

- Men er det egentlig helt presist å si at 17. mai er «grunnlovens bursdag» hvis grunnloven ble ferdigstilt dagen før?

- Nei, det er noen som mener at det egentlig er 16. mai som er grunnlovens bursdag. Men så er det dette med datering. De måtte velge en dato, og det er 17. som har blitt stående. Det er det det står i dokumentet som ble signert - det er en akseptert dato av valgte menn. Det gjør at den er legitim.

- Så Fantorangen og statsministeren har i all hovedsak rett begge to - men begge tar også litt feil?

- Ja. Det kan du godt si. Statsministeren underslår kanskje noe av den større nasjonaldimensjonen ved å på en måte si at det «bare» er grunnlovens dag - mens Fantorangen nok slår litt for mye i hartkorn ved å kalle det «Norges bursdag», sier Frydenlund.

- Men på en festdag som 17. mai er begge deler like tillatt, legger han til.

Europas bredeste stemmerett

Grunnloven var radikal og «veldig moderne» etter 1814-standard, framholder Frydenlund.

- Samtiden tatt i betraktning, og tatt i betraktning at vi tross alt befant oss i en avkrok i Europa. Vi hadde levd i et enevelde som sa én ting: At det bare er kongen i København som styrer, alle andre er underordnet, sier han.

Politiske friheter i Danmark-Norge var begrenset til absolutte nødvendigheter som eiendomsrett, framholder Frydenlund.

- Ytringsfrihet, for eksempel, skulle forholde seg til hva kongen sa til enhver tid. Det ble det store bruddet i 1814, med en egen radikal konstitusjon, sier historikeren.

Grunnloven ga stemmerett til alle mannlige statsborgere over 25 år - med visse forbehold. I byene gjaldt den embetsmenn, kjøpmenn og dem som eide eiendom av en viss verdi, ifølge Stortingets nettsider.

På landet gjaldt den alle menn som eide eller leide matrikulerte gårder, og dermed betalte statsskatt, ifølge UiOs nettside Norgeshistorie.

Stemmeretten gjaldt alle statens embetsmenn - og ingen kvinner. Like fullt var den Europas bredeste i 1814.

Skolens flaggline ble kuttet

Norges gamle Kongestol

Til tross for at de alle fungerte som jordmødre i det moderne Norges fødsel, forholdt også Eidsvollsmennene seg bevisst det Norge som fantes før unionen med Danmark.

Frydenlund siterer professoren og politikeren Georg Sverdrup - som var medlem av Konstitusjonskomiteen og fungerte som president 17. mai.

- Etter at den norske kongen er valgt, sier han: «Reist er altsaa inden Norges Enemærker Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge.» Han sier på en måte: «Gjenreisningen av det gamle Norge er nå fullendt».

Frydenlund understreker at det finnes mange forståelser av hva Norge er, og mange meninger om hvordan landets opprinnelse bør dateres.

- Slaget i Hafrsfjord, slaget på Stiklestad. Det er mange som ønsker å si: «Det var da! Det er det som er Norge». Det er vanskelig å si - det er middelalder-Norge, det gamle Norge. Men det er ikke det Norge vi har i dag. Det kommer ikke før med grunnloven 1814.

Gitt den forståelsen av nasjonen Norge (hvor både Jonas Gahr Støre og Fantorangen bor) som de fleste opererer med i dag, bør man slippe unna med både «grunnlovsdagen» og «Norges bursdag», mener Frydenlund.

- Man må kunne formidle det til et bredt publikum, og da synes jeg også at man skal kunne tillate seg å lage noen sekkeposter. Det er i hvert fall innafor hvis man skal ned på barnehagenivå, sier han.