Forsøpling

Begravd i søppel: - Trærne kveles

Våtmarkene fylles opp av søppel. Ifølge eksperter kan det få konsekvenser for dyrelivet.

MYE PLAST: Våtmarkene ved Manila Bay på Filippinene fylles opp med plast og søppel i alle former. Foto: Diuvs de Jesus
MYE PLAST: Våtmarkene ved Manila Bay på Filippinene fylles opp med plast og søppel i alle former. Foto: Diuvs de Jesus Vis mer
Publisert

Slippers, flasker og krøllete plastposer. Det er bare noen av objektene som den filippinske marinbiologen Diuvs de Jesus fikk se da han for et par uker siden tok turen til våtmarkene ved Manila Bay på Filippinene.

Opprinnelig hadde Jesus tatt turen til våtmarkene for å se på fugler, men da han kom fram, var det bare søppel så langt øyet kunne se.

- Jeg ble ikke veldig overrasket. Det har vært søppel når jeg har vært der ved tidligere anledninger også. Jeg er likevel skuffet over at det fortsatt er sånn, sier han til Dagbladet.

FUGLELIV: Flere trekkfugler søker etter næring i området. Foto: Diuvs de Jesus
FUGLELIV: Flere trekkfugler søker etter næring i området. Foto: Diuvs de Jesus Vis mer

Vil forby engangsplast

Han forteller videre at søppelhaugene dekker et område med våtmark på mer enn 100 hektar. I tillegg er det også en del fiskedammer i området.

- Dette er estimerte tall, understreker han.

Marinbiologen er også klar over hva myndighetene må gjøre for å få slutt på forurensningen.

- Man må utdanne folk og lære dem hva som er riktig avfallshåndtering. Jeg mener også at man må forby bruken av engangsplast.

MEXICO: Arbeiderne skulle tømme søppel i kloakktunnelene i Mexico City, så fant de denne merkelige skapningen. Reporter: Jeanette N. Vik. Video: Twitter Vis mer

- Trær kan bli kvalt

Ifølge The Guardian, som også har omtalt saken, har områdene hvor søpla nå flyter i utgangspunktet en stor miljømessig betydning. Flere trekkfugler befinner seg nemlig i området.

- Når søpla blir brutt ned til mikroplast, kan den bli spist av fisker og skalldyr, og dermed igjen bli inntatt av fuglene. Forsøplingen kan også føre til en opphopning av giftige kjemikalier, sier Janina Castro, medlem av Wild Bird Club, til avisa.

KVELES: Slik ser mangroveskogen ut ved Manila Bay. Alt søppelet gjør at skogen kveles. Foto: Diuvs de Jesus
KVELES: Slik ser mangroveskogen ut ved Manila Bay. Alt søppelet gjør at skogen kveles. Foto: Diuvs de Jesus Vis mer

Hun hevder for at mangroveskogen i området kan dø, som følge av kveling. Trærne i en mangroveskog er tilpasset å vokse i sjøvann og flere av dem har en spesiell type røtter som ligger over vannkanten.

- Disse trærne kan bli kvalt som følge av søpla, forklarer Castro.

Stort problem

Filippinene er ikke det eneste stedet i verden hvor plast i havet er et problem. Coronapandemien har også ført til at «corona-søppel» fyller verdens hav.

I juni kunne Dagbladet fortelle om en rapport som konkluderte med at 1,56 millarder munnbind havner i havet på verdensbasis som følge av covid-19.

Det har dykker og seniorrådgiver i Verdens naturfond (WWF), Fredrik Myhre fått erfare:

PLASTFORSØPLING: Fredrik Myhre er marinebiolog i WWF, og oppdager stadig flere munnbind i naturen. Video: Henning Lillegård Vis mer

- Jeg ser det stadig oftere både i vannet og langs land. Munnbind og annen plast ender opp i havet og dyrelivet forsvinner. Jeg føler bare tristhet når jeg ser dette.

WWF anslår at hvert år kastes det mellom 8 og 12 millioner tonn plast som havner i havet på verdensbasis.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer