Begrenset informasjon om drapene i Overhalla

Straffesaken etter dobbeltdrapet i Overhalla starter i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 Straffesaken etter dobbeltdrapet i Overhalla natt til 30. april starter i Namdal tingrett mandag. Til tross for stor mediedekning, vil informasjonen fra rettssalen i Namsos trolig bli begrenset av flere grunner.

Den 27 år gamle usbekiske statsborgeren Bahadir Mirzaolimov er tiltalt for drap på sin fraseparerte ektefelle Anne Grete Vollum (35) og sju år gamle Cicilie Watnan Lian.

- Han vil forsøke å avgi forklaring, men en god del spørsmål har han ikke kunnet opplyse om, sier tiltaltes forsvarer, advokat Arve Opdahl til NTB.

Dette er én av grunnene til at offentligheten neppe kommer til å få fullt kjennskap til hva som skjedde, og hvorfor det skjedde.

Lukkede dører

To andre årsaker til begrenset informasjon er at deler av rettsforhandlingene kan bli lukket både for publikum og presse - og bestemmelser i pressens Vær Varsom-plakat.

Én av de to bistandsadvokatene i saken - advokat Inger Johanne Dehli - har varslet at hun vil kreve lukkede dører for å beskytte sin klient.

- Jeg har ikke tatt initiativ til lukking av rettsmøter. Men jeg har stor forståelse for ønsket om total lukking, sier førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle til NTB. Han er aktor i saken, og opplyser at eventuell lukking kan bli aktuelt allerede i løpet av mandag.

Forsvarer Arve Opdahl antyder at det fra forsvarets side kan bli aktuelt å be om lukkede dører for den del av bevisførselen som gjelder samlivet mellom tiltalte og Anne Grete Vollum.


Presseetikk

TO DREPT: Lys, blomster, tegninger og bamser ble lagt utenfor de dreptes bolig på Skogmo. Mandag starter straffesaken etter dobbeltdrapet.
TO DREPT: Lys, blomster, tegninger og bamser ble lagt utenfor de dreptes bolig på Skogmo. Mandag starter straffesaken etter dobbeltdrapet. Vis mer

Vær Varsom-plakaten setter grenser for hva journalister kan rapportere fra rettssalen uten å komme i konflikt med gjeldende presseetiske regler.

En slik begrensning av informasjonen har allerede skjedd ved at en rekke detaljer i tiltalebeslutningen ikke er blitt referert av mediene, men i større eller mindre grad utelatt eller omskrevet. Brutaliteten i voldshandlingene er dermed ikke blitt omtalt slik påtalemyndigheten gjør det i sin framstilling av saken.


- Vanskelig sak

- Jeg mener dette er en vanskelig sak å dekke. Men den må dekkes. Det krever mye av den enkelte journalist. Det krever vurderingsevne, aktsomhet, varsomhet og tilbakeholdenhet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund (NP) til NTB.

Kokkvold kommer også med denne påminnelsen:

- I slike saker er det ekstra nødvendig å huske på at vi har et informasjonsansvar, ikke informasjonsplikt. Selv om det er åpne dører, kan ingen journalist si at dette kan jeg referere fordi det kom fram i åpen rett.


Klage til PFU

Pressens faglige utvalg (PFU) har allerede før rettssaken starter, fått en klage på pressedekningen. Bistandsadvokat Inger Johanne Dehli har klaget fordi Dagbladet i sin omtale av tiltalebeslutningen identifiserte jenta som overlevde voldshandlingene.

PFU venter på et tilsvar fra Dagbladet, og vil tidligst kunne ta standpunkt til klagen på et møte i desember, får NTB opplyst i NP.

Den aktuelle bestemmelsen i Vær Varsom-plakaten har følgende ordlyd: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»
(NTB)