Behandling av fanger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisdepartementet forsøker nå å justere både kriminalitetsbekjempelse og fangebehandling til det nye kriminalitetsbildet med mer brutal og mer organisert kriminalitet. De siste tiltakene kommer i form av et brev fra departementet til kriminalomsorgen med instrukser og retningslinjer for særbehandling av fanger med tilhørighet til organisert kriminalitet. Det er tydelig at departementet er klar over at grenser tøyes i disse tiltakene. I pressemeldingen fra departementet skrives det at tiltakene vil bli anvendt individuelt og ikke medfører noen endring i rettssikkerheten for disse fangene. Og ranet i Stavanger der ingen foreløpig er dømt, brukes som argument for nødvendighetene av de nye tiltakene.

Lista over tiltak er ganske lang, og ganske drastisk. Den åpner for langvarig isolasjon, innskrenking av besøk, økt overvåking i fengselet, ingen belønning for god oppførsel og systematiske avslag på søknader om lettelser i soningsforholdene. Der hele batteriet blir tatt i bruk, vil soningsforholdene for fangen bli drakoniske. Vi finner grunn til å spørre om en slik fangebehandling i tilfelle fortsatt befinner seg innenfor de konvensjonene Norge er forpliktet av.

Kriminalitetsbildet har endret seg, og det er oppstått økt behov for spesielle soningsforhold for høyrisikofanger, men vi savner rettssikkerhetsgarantiene i det som nå foreslås. Det er ikke domstolen som setter inn disse tiltakene, men fengselsmyndighetene. Det er høyst uklart hvordan fanger kan få prøvd disse avgjørelsene i instanser som gir dem en uavhengig vurdering. Det øker våre betenkeligheter når brevet fra departementet særlig utpeker «etnisk fremmede miljøer og MC-miljø» i denne sammenhengen. Det øker faren for automatisk skjerpede forhold for fanger med annen hudfarge enn hvit, eller med interesse for tunge motorsykler, og det er det motsatte av individuell behandling.

Vi lukker ikke øynene for truslene fra hard og organisert kriminalitet, men mener at departementet ikke overbevisende har sikret at denne særbehandlingen av enkelte fanger oppfyller kravene til uavhengig prøving, ankemuligheter og fravær av forhåndsdømming og gruppestempling.