Behov for ny havnelov

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Havnevirksomheten her i landet er gjerdet inne av en havnelov som utgjør et vern mot kortsiktige kommunepolitikere på stadig jakt etter finansiering av gode formål. Kommune- eller bystyrene oppnevner havnestyrene, men pengene i havnekassa som tradisjonelt har kommet fra havneavgifter og vederlag for sjøtransport, har ikke politikerne råderett over. De pengene kan bare brukes til å utvikle havnene. Situasjonen i Oslo har lenge vist at dagens havnelov er overmoden for revisjon.

Som følge av politiske vedtak og effektivisering og flytting av havnevirksomheten sørover fra Oslo sentrum, er store og verdifulle offentlige havneområder frigjort. Ifølge Dagens Næringsliv er eiendommene til det kommunalt heleide Oslo Havn verd ca. sju milliarder kroner, mens havneselskapet trenger bare en snau milliard for å bygge den nye havna sør for sentrum. Oslo Havn planlegger å bruke deler av de øvrige milliardene til ulike gavepakker til byens befolkning.

Dette har fått Oslo Aps opposisjonsleder og byrådslederkandidat, Rune Gerhardsen, til å reagere. Han krever at havnemilliardene tilfaller bykassa, og disponeres av byråd og bystyre som har mange uløste oppgaver, i stedet for at et egenrådig havnestyre bestemmer hva pengene skal brukes til. Gerhardsen har fått full støtte av Høyres byrådsleder, Erling Lae, som bl.a. peker på det urimelige i at havnetomtenes verdi er skapt gjennom politiske vedtak, mens bruken av verdiene er tatt ut av politikernes hender.

Et utkast til ny havnelov har i vår vært ute på høring, og eventuelle endringer skal fremmes for Stortinget til høsten. Utkastet skisserer to alternativer til dagens lov. Det ene likestiller havneselskapene med all annen kommunal virksomhet. Det andre innebærer at havnekassa beholdes, men at kommunene får anledning til å ta utbytte etter at avsetninger til nødvendig havnevirksomhet er foretatt. Begge alternativene er langt bedre enn dagens udemokratiske havnelov.