Det er et ordtak som sier at du ikke skal være redd for å falle – det er mye lettere å holde balansen liggende.
Imidlertid hevder ny forskning at hvor god du er til å stå på ett bein i ti sekunder, kan gi deg en viktig pekepinn på den videre helsa di de neste ti åra.
Nå har en internasjonal gruppe eksperter fra Storbritannia, USA, Australia, Finland og Brasil fullført en studie som er den første i sitt slag.
Balansen bikker etter fylte 60
Forskerne har brukt tolv år på å studere forholdet mellom balanse og dødelighet.
Forskningen er basert på observasjon, og studien kan derfor ikke fastslå årsak, skriver The Guardian.
Likevel omtales funnene - som er publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet British Journal of Sports Medicine - som slående.

Rekordfunn i elva
Dobler risikoen
Studien går kort fortalt ut på i hvilken grad middelaldrende og eldre mennesker klarer å stå på ett bein i ti sekunder.
For de som ikke klarer det, kan det bety nærmest dobling av risikoen for å dø innen de neste ti åra, uansett årsak.
Balanseevnen har en tendens til å holde seg intakt fram til vi bikker 60. Deretter begynner den å avta relativt raskt.
På bakgrunn av funnene i den tolv år lange studien, mener forskerne at balansetest bør innføres som en naturlig del av rutinemessige helsesjekker av eldre mennesker.

Slår alarm om skrekk-gonoré
Én av fem feilet
Fra 2008 til 2020, studerte forskerne 1702 personer med stabil gangart i alderen 51 til 75 år.
I begynnelsen av testperioden ble deltakerne bedt om å stå på ett ben i ti sekunder uten å støtte seg til noe.

For å standardisere testen, ble deltakerne bedt om å plassere forsiden av den frie foten på baksiden av det motsatte underbenet mens de holdt armene langs sidene og hadde blikket rett fram.
Til tross for at det var lov med inntil tre forsøk, var det én av fem (21 prosent) som ikke klarte det. Det var en sammenheng mellom alder og svikt, som så ut til å doble seg med fem års mellomrom fra 51 til 55 år og utover.

Anker avgjørelse: - Bør bestemmes av gud
Økt dødelighet
I løpet av det neste tiåret døde 123 deltakere av ulike årsaker.
Av disse dødsfallene var 32 prosent forårsaket av kreft, 30 prosent av hjerte- og karsykdommer, 9 prosent av luftveissykdommer og 7 prosent på grunn av covid-19-komplikasjoner.
Andelen dødsfall blant de som mislyktes var mye høyere: 17,5 prosent mot 4,5 prosent.
Etter at forskerne hadde tatt hensyn til alder, kjønn og underliggende forhold, var manglende evne til å stå ustøttet på ett ben i ti sekunder assosiert med en 84 prosent økt risiko for død uansett årsak.

Raser mot populær café: - Sjokkerende!
Dårlig fysisk form
De som mislyktes i testen, så ut til å ha dårligere helse.
Diabetes type 2 var tre ganger mer vanlig i gruppen som ikke klarte stå på ett bein i ti sekunder.
Det var dessuten en høyere andel av fedme, høyt blodtrykk, usunne fettprofiler og/eller hjertesykdom.
- Jeg tror dårlig ikke-aerob kondisjon er bakgrunnen for de fleste tilfeller av skrøpelighet. Det er velkjent at det å være skrøpelig, er sterkt assosiert med blant annet dårlig livskvalitet og mindre fysisk aktivitet, sier Claudio Gil Araujo, hovedforfatter av studien, til vitenskapsnettstedet IFLScience.
Araujo mener konklusjonen er dårlig fysisk form.
- I tillegg forstår man selvfølgelig at dårlig balanse er forbundet med fall. Eldre mennesker som faller, har svært høy risiko for alvorlige brudd og andre relaterte komplikasjoner. Dette kan også spille en rolle i denne økte dødeligheten, legger han til.

Advarer mot trend: - Ble nesten blind
Alt håp ute?
Forskerne påpeker enkelte begrensninger ved studien. Blant annet var samtlige deltakere hvite brasilianere, hvilket gjør at funnene kanskje ikke spiller noen rolle for andre etnisiteter og nasjonaliteter.
Claudio Gil Araujo mener likevel at en test hvor vedkommende står på ett bein i ti sekunder, vil kunne gi nyttig informasjon om dødelighetsrisiko hos middelaldrende og eldre kvinner og menn.
Men hva med de som ikke klarer testen? Betyr det at alt håp er ute og at man bare kan håpe at helsa skal holde seg de neste ti åra?
- Det er velkjent at den statiske balansen kan forbedres betydelig gjennom spesifikk trening. Etter bare noen få økter vil man kunne oppleve forbedring, som igjen vil virke inn på livskvaliteten, beroliger Araujo.