I går la regjeringen fram en rekke strakstiltak mot kjønnslemlesting. Hastverket skyldes NRKs

sjokkerende avsløringer om omskjæring av

norsk-somaliske jenter på ferie i Somalia. For å redde jenter denne sommeren, burde hastverket

ha inntruffet for lengst.

Tiltakene spenner vidt: Politiet skal inndra pass fra familier ved mistanke. Plikten til å avverge overgrep og melde fra, skjerpes for barnevern og helsepersonell. Andre tiltak er alarmtelefon,

oppsøkende virksomhet i hjemmene og informasjonskampanje på tog, trikk og taxi. Mange av

tiltakene framstår som fornuftige. Kombinasjonen av tiltak er åpenbart nødvendig. Det avgjørende er og blir gjennomføringen. Det trengs ikke flere

rapporter eller seminarer, men klart budskap, tett oppfølging og aktiv straffeforfølging.

Dessverre fins ingen enkle løsninger for å stoppe disse grusomme overgrepene. Kjønnslemlesting handler om kontroll over kvinner og undertrykking av kvinners seksualitet. Det handler om manglende likestilling. En meget omfattende

mentalitetsendring er nødvendig.

Ingen vet hvor mange jenter i Norge som kjønnslemlestet, det skjer i hemmelighet, i utlandet. Mange ledere fra de somaliske miljøene sier de ikke kjenner noen som har lemlestet døtrene etter

ankomst til Norge. Andre hevder at opptil

halvparten av jentene kan være i fare. Det er bra og på høy tid at Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag å kartlegge hvor mange jenter som faktisk er i faresonen.

Sosialbyråd Sylvi Listhaug (Frp) varsler at Oslo kommune vil igangsette obligatoriske underlivsundersøkelser av jentene på eget initiativ. Listhaug bør vite at hun ikke alene kan tvinge oslojentene til underlivssjekk. Enhver bruk av tvang i Norge må hjemles i lov. Listhaug begrunner helsesjekk med omsorg for jentene. Men omsorgen for ofrene

virker hul når hun samtidig ønsker dem som ikke vil samarbeide, god tur hjem til Somalia.