Bjørnebekk kaller tiltakene fokusrettede. Hun tror det har mye mer for seg enn generelle, forebyggende tiltak mot vold. Men det finnes vurderinger i andre land av tiltak rettet mot situasjoner og steder der vold utøves og mot de personer som utfører vold, som er lovende. Studier av vold i og utenfor restauranter og puber viser at vold oftest skjer i tilknytning til visse steder. Økt kontroll, tilbaketrekking av skjenkebevilling ved overtredelse og skolering av ansatte har senket voldsnivået. Kameraovervåking på steder der vold ofte oppstår, kombinert med aktiv politioppfølging, gir også god effekt, ikke bare på vold, men også på folks opplevelse av trygghet, sier Bjørnebekk.

Ran og utpressing

Men det er trusler, utpressing og ran som øker mest på kriminalitetsstatistikken i Norge. Det forteller om forskyvninger i kriminalitetsbildet, og Bjørnebekk sier at det skjer en internasjonalisering. - Det likner den måten livsstil og moter flytter seg over landegrensene på, sier hun. Bjørnebekk liker ikke utviklingen. - Ran er en verre form for voldsutøvelse enn mye annet. Unge på ville veier synes at de utøver større mot ved å rane enn ved å stjele. Medieomtale øker statusen og gjør dem synlige og berømte. Dette har gitt en klar læringseffekt hos likesinnede som tar etter, sier hun.