Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Bekjemp volden der den skjer

Tiltak mot vold i ungdomsmiljøene må gå rett på sak og ikke være generelle. Gå inn på et tidlig tidspunkt, før volden får fotfeste, er oppfordringen fra Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørnebekk kaller tiltakene fokusrettede. Hun tror det har mye mer for seg enn generelle, forebyggende tiltak mot vold. Men det finnes vurderinger i andre land av tiltak rettet mot situasjoner og steder der vold utøves og mot de personer som utfører vold, som er lovende. Studier av vold i og utenfor restauranter og puber viser at vold oftest skjer i tilknytning til visse steder. Økt kontroll, tilbaketrekking av skjenkebevilling ved overtredelse og skolering av ansatte har senket voldsnivået. Kameraovervåking på steder der vold ofte oppstår, kombinert med aktiv politioppfølging, gir også god effekt, ikke bare på vold, men også på folks opplevelse av trygghet, sier Bjørnebekk.

Ran og utpressing

Men det er trusler, utpressing og ran som øker mest på kriminalitetsstatistikken i Norge. Det forteller om forskyvninger i kriminalitetsbildet, og Bjørnebekk sier at det skjer en internasjonalisering. - Det likner den måten livsstil og moter flytter seg over landegrensene på, sier hun. Bjørnebekk liker ikke utviklingen. - Ran er en verre form for voldsutøvelse enn mye annet. Unge på ville veier synes at de utøver større mot ved å rane enn ved å stjele. Medieomtale øker statusen og gjør dem synlige og berømte. Dette har gitt en klar læringseffekt hos likesinnede som tar etter, sier hun.

Et trekk som har gjort seg gjeldende de siste årene, er utviklingen av kriminelle gjengkulturer. Innen gjengene, som langt fra er et etnisk eller «utenlandsk» fenomen, lar ungdommer seg lede av antisosiale og voldelige ledere. Bruk av vold ansees for helt naturlige og riktige handlinger.

- Hva er grobunnen for kriminelle gjenger?

- Noen trekk synes å gå igjen både i Norge og i mange andre land. Det starter gjerne med et barn som bærer med seg en sekk med aggresjon på ryggen, og som opplever en kaotisk situasjon hjemme, med lite eller for ekstrem grensesetting. De har problemer på skolen og kommer ofte i konflikter med jevnaldrende. Derfor søker de seg ut av det nære miljøet. Her treffer de likesinnede, danner vennskapsgrupper som starter med mindre tyverier, hærverk, skulking og feider med andre. Etter hvert veves de tettere sammen og henter opp stiler, klesdrakt og måter å være på fra den mer ekstreme delen av popverdenen, fra amerikanske gjengfilmer og fra gjenger de har hørt om andre steder. De blir mer like i meninger og normer, og går over til å bli en gjeng med en destruktiv kultur. «Tyngre» kriminalitet hvor vold gir status følger. Innen gjengen rendyrkes hevnbegrepet og forbindes direkte med respekt, ære og tap av ansikt, sier Bjørnebekk.

Tysting

Trusler knyttet til tysting brukes for å hindre den unge i å bryte med gjengen og til å opprettholde vold og annen kriminalitet.

Bjørnebekk beskriver gjengkulturen som et gammelt fenomen med tilpasninger til moderne tid. - Den kulturelle påvirkningen inspirerer gjengene og gir utseendet, atferden og kriminaliteten deres en form. Noen gjenger tar opp i seg trekk som minner om mafiakultur, sier Bjørnebekk.

Hun tror ikke skjenketider og andre generelle, forebyggende tiltak har så mye for seg: Vi må inn der volden skjer, med de som utøver den, sier hun og ser for seg et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og politi.

- Kriminelle gjenger opererer ikke med ofre og gjerningsmenn, men betrakter verden som et sted for vinnere og tapere. De har sine egne regler for rett og galt og bryr seg ikke om de som gjelder i samfunnet ellers. Det er derfor viktig at gjengkulturen ikke gjøres legitim, gjengene bør splittes. Unge som kommer seg vekk fra gjengen, klarer seg mye bedre. Vi må oppdra barna til å takle samfunnslivet og mestre sitt hverdagsliv, vi har vært altfor opptatt av barn og unges fritid, sier Ragnhild Bjørnebekk, som også mener at å slå ned på all mobbing på skolene er voldsforebyggende virksomhet.

LØSNINGEN: Gjengmiljøene må løses opp, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved politihøgskolen.