Bekymret etter børsras i USA

I dag presenterte Norges Bank framtidsprognoser som spår en myk landing for den norske økonomien. Men kursraset på verdens børser kan føre til krasjlanding. Les hva ekspertene tror vil skje med økonomien og renta di!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka 11 la sentralbanksjef Svein Gjedrem fram Norges Banks inflasjonsrapport for 4. kvartal. I sommer snudde norsk økonomi og gikk inn for en myk landing. Boligprisene falt og vi bruker mindre penger enn forventet. Markedet forventer at renta skal falle et prosentpoeng i 2001, og ytterligere 0,5 prosent året etter.

Den mørke finansskyen er at prisene stiger altfor raskt i Norge. I 2001 forventes konsumprisene å stige med 3 prosent - nær dobbelt så mye som Norges Bank ønsker. Det gjør at det blir vanskeligere å selge varene våre til utlandet. Foruten dette så norsk økonomi svært sunn ut, men det var ved rapportens deadline 14. desember.

Mørke skyer fra USA

I går stupte IT-indeksen på Oslo børs med 8,2 prosent, og nedgangen fortsatte i går kveld på den amerikanske børsen og i natt i Asia. Da Oslo børs åpnet klokka 10 i dag falt kursene 1,6 prosent de første fem minuttene, men ved lunsjtider var tapet tatt inn. Også flere andre europeiske børser hadde kraftige fall da de åpnet i dag.

Prisen på IT-selskapene på Oslo børs har falt med 50 prosent siden toppnoteringa i mars, og den amerikanske Nasdaq-indeksen har falt med 40 prosent i år. Finansekspertene frykter at bunnen ikke er nådd.

Sentralbanksjef Gjedrem ser med bekymring på de urolige børsene.

- I arbeidet med denne inflasjonsrapporten har det vært knyttet stor usikkerhet til internasjonale forhold. Vi har drøftet situasjonen i USA særlig grundig. Dersom denne nedgangen blir varig, fører det til redusert investering og sparing i USA. Det vil kjøle ned økonomien og skape ringvirkninger i resten av verden, sier Gjedrem til Dagbladet.no.

Norge vil ikke slippe unna denne nedgangen.

Venter kraftig nedtur

- Det er for tidlig å trekke konklusjoner på grunn av den siste uka, understreker sentralbanksjefen.

Børsraset startet tirsdag da den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan kunngjorde at USA-økonomien er i ferd med å stagnere. Gjedrem håper at kollega Greenspan skal klare å rette opp igjen det han har utløst.

- Den amerikanske sentralbanken har stor frihet og har tidligere vist at den er i stand til å reagere på en måte som gagner økonomien, fastholder Gjedrem.

Norges Bank vil følge børsutviklingen med argusøyne i tida framover. En internasjonal tilbakegang vil få store konsekvenser for prisstigning, rente og andre deler av økonomien.

Finansrådgiveren Svein Haga tror børsen vil få seg en skikkelig smell.

- Glem 1990, glem 1987. Dette blir den største nedturen fra toppunktet - nå snakker jeg altså ikke om resesjon - siden 30-årene, sier Haga til Finansavisen.

Han tror redningen blir at amerikanerne senker renta.

- De må kutte renta med 1,5 til 2 prosent før dette er over. Faren med det er at det kan utløse kraftige dollarfall, sier finansrådgiver Haga.

Lån til pipa i USA

Et slikt dollarfall vil gjøre at Norge tjener mindre penger på oljen fordi vi får betalt i dollar. Haga tror det vil ta 6 til 9 måneder før den amerikanske sentralbanken har senket renta tilstrekkelig. Men fordi amerikanske husholdninger har store lånfaren, er ikke over med det.

- USA har ikke vært så opplånt på 100 år. Privat sektor vil bruke ethvert rentekutt og enhver skattelette til å komme i privat balanse - ikke til å kjøpe aksjer, sier Haga.

Gjedrem deler bekymringa og forklarer hva som har skjedd mens aksjekursene har steget i retning himmelen. Amerikanerne har følt seg så rike at de har brukt hele lønna på privat forbruk i stedet for å spare. Husholdningene og bedriftene har satt seg kraftig i gjeld, og en eventuell renteøkning eller skattelette vil gå til å betale gjeld - ikke aksjekjøp.

Dermed kan det hende at en rentereduksjon ikke vil hjelpe som planlagt. Også det norske finansmarkedet forventer at renta skal falle. De tror at renta er rundt halvannet prosentpoeng lavere om to år - en forventning Norges Bank ikke deler.

Ved neste rentemøte 10. januar anslår banken at renta like gjerne kan stige som falle.

Lover ikke snarlig lavere rente

- Hvor langt fram må du se før det er mest sannsynlig at renta faller?

- Vi gjør slike anslag for kun seks uker av gangen. Etter januarmøtet vil vi lage nye analyser. Men ser vi på 3 eller 4-års sikt, tror vi renta vil reduseres, sier Gjedrem til Dagbladet.no.

- Hvorfor er dere uenige med markedet?

- Vi tror de har overvurdert noen av de prisdempende mekanismene i økonomien.

Så lenge prisene stiger kraftig, ønsker ikke Gjedrem å senke renta, fordi det skaper ytterligere prispress. Likevel er det markedets renteforventninger som ligger til grunn for inflasjonsrapporten. Med bankens anslag ville prisstigninga blitt 2 prosent neste år - ett prosentpoeng lavere. Den norske prisstigninga har ligget jevnt høyere enn våre handelspartnere de siste årene. Det skyldes blant annet at vi har hatt gode lønnsoppgjør og lav arbeidsledighet.

- Dersom våre priser fortsetter å stige så kraftig, vil vi kunne oppleve ustabilitet i kronekursen, advarer Gjedrem.

Bankens spådommer

Det er Norges Banks oppgave å sørge for at det ikke skjer, slik at eksportindustrien unngår ustabile handelsbetingelser.

Norges Bank tror ellers at:

  • Prisveksten vil avta forsiktig
  • Økningen i lønnskostnader vil avta forsiktig
  • Veksten i norsk økonomi vil øke jevnt
  • Arbeidsledigheten vil ikke forandre seg
  • Privatpersoner vil spare mer
  • Det offentlige vil øke sitt forbruk
  • Veksten i USA og EU vil avta

Les hele inflasjonsrapporten til Norges Bank.

FØLGER MED PÅ USA: Dersom den amerikanske økonomien får seg en på trynet, frykter Svein Gjedrem at Norge også får merke det.
TAUS OM RENTENEDGANG: Gjedrem snakker gjerne, men veier sine ord på gullvekt når noen spør om renta.
SPÅDOMMENE: Før sentralbanksjefen ankom, fikk pressen en time på å lese hva Norges Bank tror om framtida vår. Ikke alle tallene var like enkle å forstå.
STRENGT HEMMELIG: Denne boka ville nok børsmeklerne gitt mye for.