Folkehelseinstituttets (FHI) budsjettkutt ligger på 100 millioner kroner i 2022 etter revidert statsbudsjett, og 300 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023.
Det betyr i praksis at de må kutte rundt 300 av totalt 1100 årsverk, altså én av fire ansatte.
Nå tilbys alle ansatte muligheten til å søke om sluttpakker, slik VG først omtalte tidligere mandag.
Direktør ved FHI, Camilla Stoltenberg, påpeker overfor Dagbladet at nedbemanningen må skje raskt - helst i løpet av første del av 2023.
- Nedbemanningen skjer samtidig som vi må gjennomgå en betydelig omstilling for hvilke oppgaver vi prioriterer. Det vil ramme hele instituttet.
FHI tilbyr sluttpakke til alle ansatte
Under pandemien ble det opprettet en rekke midlertidige stillinger ved FHI. Nå er de helt avhengige av å avvikle dem for å takle kuttene.
Det bekymrer Stoltenberg:
- Vi kan ikke erstatte dem som slutter, som gjerne har høyt spesialisert kompetanse. Vi gjør selvfølgelig så godt vi kan for å kompensere, men det er ikke alltid så lett å få til, sier hun.
Risiko
Nedskjæringene vil særlig få konsekvenser for den bistanden FHI yter til kommunene, forklarer FHI-direktøren.
Både når det gjelder støtte til løpende håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer, pandemier og eventuelle nye alvorlige hendelser.
- Vi vil prioritere beredskap mot nye, større og mer alvorlige bølger av coronaviruset og eventuelle andre smittsomme sykdommer som belaster helsetjenestene. Men det vil bli vanskelig å være sikre på at vi kan ha god nok beredskap i et slikt scenario.
FHI blir i tillegg nødt til å redusere datainnsamling og analyser basert på helseregistre og helseundersøkelser, slik de for eksempel har gjort for å kartlegge coronavaksine-bivirkninger og senfølger av covid-19.
- Dette er veldig viktige datakilder, ikke bare for vår egen kunnskapsproduksjon, men også for store deler av landet, sier Stoltenberg.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
