BEKYMRET: Det er grunn til bekymring at Norge ikke ble invitert da USA samlet nære allierte til et møte om IS under Nato-toppmøtet i Wales, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Foto:  Hans Arne Vedlog, Dagbladet
BEKYMRET: Det er grunn til bekymring at Norge ikke ble invitert da USA samlet nære allierte til et møte om IS under Nato-toppmøtet i Wales, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Hans Arne Vedlog, DagbladetVis mer

- Bekymringsfullt at Norge ble holdt utenfor

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen om at Norge ikke ble invitert da USA samlet nære allierte til et møte om IS under Nato-toppmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge Aftenposten var Norge verken orientert eller invitert da USA inviterte ni allierte til et sidemøte under toppmøtet i begynnelsen av september.

- Høyst uvanlig - Hvis dette er riktig, så er det høyst uvanlig og en grunn til bekymring fra norsk side, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til NTB.

Danmark, Polen, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Australia, Canada og Tyrkia var invitert til møtet.

Rett etter møtet offentliggjorde USAs president Barack Obama at han hadde dannet en ny koalisjon i kampen mot ekstremistgruppen Den islamske staten (IS).

- Forklaringsproblem Ifølge leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås, inviterte USA med de landene som allerede hadde sagt at de var villig til å støtte en militær operasjon i Irak.

Helt siden starten av august har regjeringen og statsminister Erna Solberg uttalt at det ikke har vært aktuelt for Norge å bidra militært, kun humanitært.

Militære kapasiteter Mandag kom imidlertid utenriksminister Børge Brende (H) med nye signaler og sa at det likevel er aktuelt for Norge å bidra med militær kapasitetsbygging.

Diesen tolker de nye signalene som at regjeringen er opptatt av å vise at Norge er en troverdig og pålitelig alliert.

- Det ville være svært vanskelig å ikke tape omdømme hvis vi i denne situasjonen avslår å stille opp militært. Ikke bare fordi USA ber om det, men fordi andre europeiske NATO-land det er naturlig å sammenligne seg med, gjør det. Hvis Norge da ikke stiller opp vil vi få et meget stort forklaringsproblem, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det at Brende går ut med dette nå er et resultat av ubehaget ved å ikke være med i den indre kretsen av ti land, sier NUPI-forsker Ståle Ulrichsen Ulrichsen til Aftenposten.

- Har skapt undring Diesen sier regjeringens håndtering har skapt undring i sikkerhetspolitiske kretser.

- Det er et paradoks at en rødgrønn regjering, der SV var med, uten å nøle forpliktet Norge i konflikten i Libya med et meget skarpt styrkebidrag, mens en Høyre-regjering uttrykker at det er naturlig at vi holder oss utenfor en konflikt som den i Irak, på tross av voldsomme verbale fordømmelser av IS.

Det kaster jo om på nær sagt alle forestillinger om hvem som står for hva i forsvars- og sikkerhetspolitikken, sier han.

- Marginal alliansepartner Han mener regjeringen bør trekke lærdom av saken.

- I fremtiden bør man ikke stille seg slik at Norge blir oppfattet som en marginal alliansepartner og derfor blir holdt utenfor møter og diskusjoner om denne type spørsmål i alliansen, sier han.

- UD for svakt Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sa til NTB i går at håndteringen av saken tyder på at Utenriksdepartementet (UD) har hatt mer styring enn Forsvarsdepartementet i saken, og at UD mangler faglig styrke innen sikkerhetspolitikk.

Diesen støtter denne analysen.

- Det er en mulig forklaring at UD, med sin tilbøyelighet til å vektlegge humanitær innsats og bistand, har fått større innflytelse, sier han. (NTB)