Virusvarianter som er bedre på å unngå immunitet og såkalt antistoffbehandling er nå dominant i Norge, ifølge FHI.

De nye og mer motstandsdyktige variantene har skapt problemer for behandling av corona hos dem med størst risiko for alvorlig sykdom, og varianten BQ. 1.1, har satt de siste behandlingsmulighetene «sjakk matt», sier professor i infeksjonsmedisin, Jens Lundgren, ved Rikshospitalet i København, til dansk TV 2.

- Vi var allerede bekymret for varianten BA. 5 i sommer, hvor de fleste av disse behandlingene ikke virket. Det var noen få igjen, men de virker ikke nå på grunn av BQ1.1, så det er selvfølgelig noe dritt, sier Lundgren.

Derfor er «alle» syke nå

Overlege Børre Fevang sier til Dagbladet at han er enig med sin danske kollega.

- Det er riktig som Lundgren sier, at det ser ut som de nye variantene er ganske motstandsdyktige mot de fleste av disse antistoff-behandlingene. Det er bekymringsfullt.

To behandlinger

Fevang er overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, og har blant annet vært involvert i arbeidet med å utarbeide Helsedirektoratets veileder for legemiddelbehandling av covid-19.

Det er i dag to behandlingsmetoder som brukes: Coronapillen Paxlovid, og behandling med monoklonale antistoffer - injeksjoner som er designet spesifikt for å binde seg til coronavirusets piggprotein, slik at viruset ikke kommer inn i kroppens celler.

Av disse to behandlingene er det kanskje coronapillen som er mest effektiv, sier Fevang.

Ikke for alle

Problemet er bare at ikke alle kan få den.

- Årsaken er at den interagerer med andre medisiner. Blant annet hos pasienter som er transplantert vil den gjøre at du får veldig høye konsentrasjoner av immundempende transplantasjonsmedisiner. Så du har en gruppe som i utgangspunktet er sårbare for coronaviruset, som ikke kan få coronapillen.

Denne pasientgruppen responderer også dårligere på vaksinene.

Alternativet har derfor vært behandling med monoklonale antistoff, som det er tre forskjellige av på markedet i Norge, for denne gruppen.

- De har vist seg ganske sårbare for endringer i viruset. Nye varianter av viruset har vært et problem hele veien for behandling og vaksinering, og vi er forberedt på at dette kommer til å være et problem framover også, sier Fevang.

- Krevende situasjon

- Kappløp

Legemiddelfirmaene er i gang med å utvikle nye antistoffbehandlinger, men det er usikkert om de vil komme tidsnok, ifølge Fevang.

- Så det er et kappløp mellom viruset og disse antistoffene. De antivirale legemidlene, som coronapillen, er mer robust og mindre sårbar for endringer i selve viruset.

Men selv om det nå finnes coronamedisiner på markedet for de aller fleste, understreker Fevang at vaksinering fortsatt er det aller viktigste.

- Er du bekymret over at de nye variantene er mer motstandsdyktige mot vaksiner og behandling?

- Ja, jeg er jo det. Det er en overhyppighet av uvaksinerte og delvis vaksinerte som har behov for sykehusinnleggelse. Så det er viktig å vaksinere seg, selv om det nå er nye virus, så gir de fortsatt beskyttelse, selv om den kanskje ikke er like god som med tidligere varianter, sier Fevang og legger til:

- Vi vet ikke hva som kommer, og hvis det viser seg at de nye variantene av virusene er resistente også for coronapillen, så har vi en stor utfordring i behandlingen av en god del pasienter. Men foreløpig ser det altså ikke ut til at coronapiller er det.

For befolkningen generelt, ser det ifølge FHI, ikke ut til at de nye variantene av omikron utgjør noen stor forskjell.

- Alle disse variantene er ganske gode til å omgå tidligere immunitet slik at de spres ganske bra, men de ser ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom. Det gjelder ikke bare BQ. 1.1, men så å si alle variantene som er i omløp nå, sier fagdirektør Preben Aavitsland i FHI til Dagbladet.