MEGA-VALG: Det tok 541 dager med regjeringsforhandlinger før Elio Di Rupo, her med rød rose, klarte å danne regjering. Etterpå har han klart det politiske mesterstykket å holde sammen ei regnbueregjering uten store kriser. Nå skal belgierne igjen velge. Foto: REUTERS / Scanpix / Francois Lenoir
MEGA-VALG: Det tok 541 dager med regjeringsforhandlinger før Elio Di Rupo, her med rød rose, klarte å danne regjering. Etterpå har han klart det politiske mesterstykket å holde sammen ei regnbueregjering uten store kriser. Nå skal belgierne igjen velge. Foto: REUTERS / Scanpix / Francois LenoirVis mer

Belgia prøver å unngå ny valgrekord

Forrige gang satte de verdensrekord i antall dager uten regjering. Nå er det klart for nytt valg i et splittet Belgia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

541 dager tok det å få en ny regjering på plass etter valget i 2010. Det ga Belgia en lite ettertraktet verdensrekord, og målet er å unngå en lignende milepæl etter søndagens valg.

- Umulig å spå, men ut fra meningsmålingene kan ting tyde på at det kan ta tid denne gangen også, sier Norges Belgia-ambassadør, Niels Engelschiøn.

Delt mellom tre landsdeler og tre språk skal belgierne stemme fram hele sju parlamenter når de søndag gjennomfører «alle valgs mor». I tillegg skal de velge representantene sine til EU-parlamentet.

- Hvis noen har forklart deg belgisk politikk, og du tenker du forstår det, så er det blitt dårlig forklart, ler Engelschiøn.

- Det er en uhyre komplisert struktur som det for utenforstående ikke er så lett å forstå. Men heller ikke for belgierne, tror jeg, sier han om et Belgia med stemmeplikt.

Delt i sju Landet er delt sånn omtrent på midten, og onde tunger vil ha det til at bare fotball, øl og kongehuset fortsatt forener.

I Flandern i nord snakker de nederlandsk, i Vallonia i sør snakker de fransk med en liten tysk enklave i øst, og landsdelen Brussel skal være tospråklig, men 90 prosent av innbyggerne snakker fransk. Alle tre landsdeler har egne parlamenter og regjeringer med vesentlig makt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg har de offisielle språkene nederlandsk, fransk og tysk egne språkparlamenter med ansvar for utdanningspolitikken. Mens nasjonale styresmakter har kontroll over skatt, utenriks og forsvar.

Valgresultatet på alle nivåer spiller inn når nasjonal regjering skal dannes. Og den trenger parlamentarisk flertall på tvers av ei sterk, nasjonalistisk høyreside i Flandern og ei sterk venstreside i Vallonia.

Flamsk nøkkel Økonomi, skatt og sysselsetting har dominert valgkampen, noe som har gitt mindre snakk om splittelse.

Men flamske separatister i partiet Ny Flamsk Allianse (N-VA) har, under ledelse av Bart De Wever, ikke gitt opp langtidsmålet om et eget Flandern. Partiet blir størst i nord med rundt 33 prosent av stemmene der, mens statsminister Elio Di Rupos sosialister ligger best an i Vallonia på rundt 30 prosent.

- Nøkkelen til hva som skjer dagen etter, er hvor godt N-VA gjør det, sier kommentatoren Frederic Chardon i avisen Libre til nyhetsbyrået AFP.

- Om de gjør et sterkt valg, kan de heise det flamske spørsmålet igjen etter avstemningen, mener statsviteren Dave Sinardet.

«Tversover-regjering» Det var Di Rupo som endte opp som statsminister forrige gang med en kompromissregjering bestående av tre par søsterpartier fra nord og sør. Mannen med tversoversløyfe - og landets best kjente homoseksuelle - har klart kunststykket å bli rimelig populær.

- Jeg synes det er et imponerende stykke politisk arbeid å holde sammen ei regnbueregjering av så forskjellige politiske ideologier og utgangspunkt, sier Engelschiøn.

For tross skiller, motsetninger og maktkamper fungerer Belgia. Hjulene går rundt, beslutninger fattes, og arbeidet med å få bukt med gjeld, underskudd og ledighet går fremover uten de store protestene andre euroland har opplevd.

- Å kompromisse ligger i belgiernes gener, sier Engelschiøn.

- Det er store forskjeller, men det fungerer likevel som ett land, sier han.

(NTB-Dagbladet)