Bellona-kassa bunnskrapt

Bellona er i pengetrøbbel etter seieren i Nikitin-saken før nyttår. Etter fire års kamp mot Russlands sikkerhetspoliti er miljøorganisasjonens kasse tom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nikitin-saken er historien om den russiske Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitin som ble arrestert i St. Petersburg i februar 1996. Nikitin ble tiltalt for å ha offentliggjort forsvarshemmeligheter etter at han samlet inn opplysninger om radioaktiv forurensning fra den russiske Nordflåten og om reaktorteknikk.

Etter frifinnelse før nyttår leter Bellona for å finne innsparinger. Verken styreformann Jannik Arvesen eller lederen Frederic Hauge går overfor Dagbladet med på at organisasjonen er inne i en dyp krise, og at det dermed er fare for driften. Men at kassa er skrapt til bunns, bekreftes.

All egenkapital er spist opp, og foruten en viss kassakreditt holdes driften oppe av det som til enhver tid kommer inn av inntekter; annonsesalg, næringslivssamarbeid, donasjoner og medlemsinntekter.

Vil gjøre vondt

- Det har vært en helt bevisst satsing at vi måtte regne med å tøye strikken helt til bristepunktet før Nikitin-saken var i havn. Når vi nå skal bremse opp, er det klinkende klart at det vil gjøre litt vondt. Når vi har måttet slåss mot den russiske bjørnen i fire og et halvt år, kan det ikke overraske noen at vi nå må slikke sår og pleie våre blåmerker, sier Hauge til Dagbladet.

- Men ryktene om oppsigelser og innskrenkinger i arbeidsområder er overdrevet, sier han. Hva som kan komme på tale utover våren, tør ikke Hauge love.

Nå er Hauge og Bellona mest opptatt av å få brukt Nikitin-seieren som et springbrett til å få finansiert den videre satsingen i Russland; selve atomopprydningen.

Stiftelsen er allerede i gang med sin nye Russlands-rapport, som vil ta for seg løsningene på de atomproblemer som den en gang spionstemplede Nordflåte-rapporten redegjorde for.

Hardt presset


Styreformann Jannik Arvesen gjør det klart overfor Dagbladet at Bellona nå er hardt presset økonomisk. Hvor mange millioner kroner Nikitin-saken har kostet Bellona, kan han ikke svare på. Men at det dreier seg om et anselig antall millioner kroner, er verken Hauge eller Arvesen i tvil om. Disse regningene er betalt fortløpende, noe som har ført til at kassa er tømt.

- Det er for tidlig å si om vi vil måtte gå til nedskjæringer i antall årsverk og dermed i driften. Hva Bellona klarer å få ut av Nikitin-triumfen, vil være avgjørende, sier Arvesen. Han gjør det klart at Bellona har en oversiktlig økonomisk situasjon uten nevneverdige gjeldsposter.