Bellona: Lite trolig at blodkreft skyldes uran

Blodkreft hos NATO-soldater som deltok i Kosovo-krigen skyldes trolig ikke at de ble utsatt for støv fra utarmet uran, sier kjernefysiker Nils Bøhmer i Bellona.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Før hele Telemarksbataljonen legges inn til observasjon på Radiumhospitalet er det kanskje ikke så dumt å se litt nærmere på den kunnskap man har om blodkreft og helseeffekter fra utarmet uran, skriver Bøhmer på Bellonas hjemmeside.

Han viser til at det tar en viss tid fra en person utsettes for et kreftfremkallende stoff til en kreftsvulst kan registreres. Latenstiden for blodkreft er på mellom 5 til 10 år. Utarmet uran ble brukt i granater i Kosovo våren 1999. Bøhmer mener derfor at det er lite sannsynlig at de krefttilfellene som registreres nå skyldes en eksponering som skjedde for under 2 år siden.

- For det andre er de kjente helsekonsekvensene av utarmet uran knyttet til den kjemiske giftigheten av uran, siden mesteparten av radioaktivitet er fjernet fra uranet. Det er få dokumenterte helseskader på mennesker som følge av den kjemiske giftigheten av uran, skriver kjernefysikeren.

Ifølge Bøhmer kan de krefttilfellene og andre helseplagene som er blitt dokumentert etter Kosovo-krigen skyldes at soldatene ble utsatt for en rekke kjemiske stoffer som har mange dokumenterte negative helseeffekter, blant annet PCB, kadmium og bly.

(NTB)