Bellonas hemmelige spill

Frederic Hauge kaster ikke bort tida si på å prate med vanlige politikere. En av Norges fremste lobbyister har direkte innpass hos de største næringslivslederne i Norge: Harald Norvik, Egil Myklebust, Fred. Olsen. Disse kontaktene brukes for det de er verd: Politisk makt og millioner av kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frederic Hauge kunne ikke komme da miljøvernminister Guro Fjellanger og finansminister Gudmund Restad la fram stortingsproposisjonen om grønn skatt torsdag 23. april.
Hauge hadde en viktigere avtale med milliardæren og storinvestoren Fred. Olsen. For Hauge var valget klart: Han prioriterer næringslivsledere foran politikere. Hauge har heller ikke problemer med å forholde seg til nære kilder i pressemiljøet. Bellonas hovedidé er å bygge opp nettverk. I så måte tar han gjerne et møte med EU-kommissær for miljø, Ritt Bjerregaard, når det er nødvendig. Han har også hatt nytte av samtaler med tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og utenriksministrene i de siste regjeringene.

Det var Frederic Hauge som var Jaglands gode rådgiver da Ap-lederen i mai i fjor sørget for å få utsatt byggestarten for de planlagte gasskraftverkene på Vestlandet.

Nettopp gasskraftverksaken er et ypperlig eksempel på Bellonas evne til å utøve makt:

Visste i månedsvis

I forrige uke satt Egil Myklebust og Frederic Hauge sammen i NRKs Redaksjon 21. Mens Myklebust la an en seriøs mine, prøvde ikke Frederic Hauge å holde tilbake seiersgliset. Han hadde nemlig lenge visst det Naturkrafts Auke Lont ikke visste: Eierne av Naturkraft, Hydro og Statoil, legger Naturkrafts planer om to gasskraftverk nærmest døde. Bellona hadde fått gjennomslag for sine tanker om et «forurensingsfritt gasskraftverk». Seks år med intens utrednings- og lobbyvirksomhet var kronet med seier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blod på tann

Arbeidet startet i 1992 da Bellona leste Statoils egen forskningsrapport der man i forbifarten nevnte at «rensing og reinjisering av COæ-2å er en opsjon vi kan ta ut i tilfelle en drivhuseffekt». Dermed fikk teknologifrikene i Bellona blod på tann. I motsetning til andre miljøorganisasjoner tror Bellona at teknologien kan løse de fleste miljøproblemer. Og de vet hvem som har pengene til å sørge for at teknologien blir utviklet. I stedet for å bruke tid på Naturkraft, gikk de rett på eierne: Hydro og Statoil - selskaper de fra før hadde et godt forhold til. I 1997 sponset Statoil Bellona med en million kroner. Bellona ble tatt godt imot, og toppsjefene i de to konsernene stilte sine forskningsavdelinger åpne for kommunikasjon med Bellona.

Men Bellona visste at det ville ta tid før forskningsavdelingene i oljeselskapene var kommet så langt at den nye teknologien kunne presenteres som et troverdig alternativ til de gamle gasskraftverkene. De trengte tid. Og de visste hvordan de skulle sørge for ekstraomganger.

Lobbykampen

Først måtte byggestart utsettes. Bare det virket som en umulighet etter at utredningsbyrået ECON og Geelmuyden.Kiese ved Tor Mikkel Wara hadde lagt løpet Ap-regjeringen trengte for å kjøre gjennom gasskraftverkene i Stortinget. Den 30. oktober 1996 fikk Naturkraft konsesjon av NVE. Redningen ble Ap's valgkampproblemer. Etter at en samlet miljøbevegelse fordømte utbyggingsplanene og varslet ny Alta-kamp, fikk Jagland det travelt med å finne en midlertidig utsettelse, samtidig som han kunne berolige fagbevegelsen om at han fortsatt ønsket gasskraftutbygging. Etter at de to opptrådte i NRKs Debatt 21, ringte en desperat Jagland til Frederic Hauge. Noen timers hektisk telefonkontakt resulterte i at Hauge fikk overbevist Jagland og hans nærmeste medarbeidere om at Norge i framtida kunne bli Europas ledende energinasjon, men basert på CO2-fri gasskraft. I løpet av telefonsamtalene lærte Jagland om reinjisering og deponering av CO2. I dagene etter presenterte statsministeren sin nye viten for blant annet LO-kongressen. Samtidig ba han eierne av Naturkraft om å utsette byggestart til etter klimaforhandlingene i Kyoto i desember i fjor.

Dermed hadde Bellona vunnet første runde. Men de trengte enda mer tid.

Kapret embetsmann

Nøkkelmannen viste seg å bli Jon Gauslaa. Rådgiveren i Justisdepartementets lovavdeling var en av Bellonas gamle venner. Mens han satt i departementet, laget han på sin fritid en juridisk betenkning for Bellona som konkluderte med at gasskraftverkenes COæ-2å-utslipp måtte konsesjonsbehandles. Tidligere hadde Miljøverndepartementet gjort et administrativt vedtak om å unnta COæ-2å fra forurensingsloven. Men Gauslaa konstaterte at dette standpunktet ikke ville holde i en rettssal. NVE hadde riktignok rett til å gi byggetillatelse, men byggetillatelsen var ikke mye verd uten at Naturkraft også fikk utslippstillatelse. Gauslaa fikk støtte av sin sjef Inge Lorange Backer, ekspedisjonssjef i lovavdelingen, som imidlertid ikke visste at Gauslaa sto bak Bellonas betenkning. To måneder seinere var Gauslaa på plass som juridisk ekspert i Bellona.

Gasskrafttilhengerne på Stortinget og i regjeringen ble tatt fullstendig på senga. Høyre-leder og jurist Jan Petersen veddet sågar en flaske whisky på at betenkningen ikke var skrevet av en jurist. Det var den, Bellona vant andre runde, og folk begynte å tvile på om det skulle bli noe av disse gasskraftverkene. I går, 11 måneder seinere, ga oljeselskapene Naturkraft dødsstøtet. Nå satser oljeselskapene på den nye teknologien, som sies å gi forurensingsfrie gasskraftverk.

Bellona vant siste runde.

Men gasskraftsaken er ikke den eneste saken hvor Bellona har visst å spille på de rette strengene. I debatten om Oslos havn har de nær kontakt med Fred. Olsen, som er en av stiftelsens ivrige støttespillere.

Fred. Olsen-venn

Ledelsen i de store oljeselskapene, Kværner, Alcatel og Aker RGI, har alle hatt møter med Bellonas representanter. Og de kjøper støtteannonser i Bellona Magasin. Da Bellona tok fatt på sitt viktigste miljøprosjekt, atomproblemene i Nordvest-Russland, skjønte Hauge & co at de måtte finne sterkere samarbeidspartnere enn den norske regjeringen. Dermed gikk turen til Brussel og EU-kommisjonen . I dag har Bellona eget distriktskontor i Brussel og mottar 300 000 kroner i støtte fra kommisjonen. Miljøstiftelsen har også opprettet et kontor i Washington for å holde nærkontakt med den amerikanske kongressen. I tillegg har organisasjonen kontorer i St. Petersburg og Murmansk.

- Makt, jeg? Nei, men Bellona har meget stor makt, sier Frederic Hauge, på sitt ubeskjedne vis.