Belønning eller straff?

Vi lever i et samfunn hvor alt skal være så effektivt, vi har ikke lenger tid/vilje til å ta oss tid. Nå er det høyere utdanning som skal effektiviseres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Studietiden skal forkortes og intensiveres. Økonomisk belønning/straff skal brukes for å stimulere studentene til å utnytte studietiden mest mulig effektivt.

I stortingsmeldingen om høyere utdanning foreslår regjeringen et nytt regime når det gjelder studiefinansiering, et effektivitetsregime.

Stipendandelen foreslås økt til 40% (fullpottstipend), mot dagens 30%, men hvor stor stipendandel den enkelte student vil få, knyttes opp mot avlagte eksamener. Hele stønadsbeløpet fra Lånekassen skal tildeles som lån, og så, etter hvor effektiv studenten er, og uavhengig av kvaliteten på det tilbudet han blir gitt, blir noe av lånet omgjort til stipend. Dette betyr at effektive studenter, som tar sine vekttall som de skal, får full pott og dermed tilsvarende mindre lån, mens studenter som ikke klarer å følge oppsatt studieprogresjon, vil få mindre stipend og større lån. I dag ville dette gjelde svært mange studenter, da gjennomsnittlig avlagte vekttall pr. år er 11, mot 20 normert.

Tettere

For å hjelpe studentene gjennom de intensiverte studiene, legges det opp til en tettere oppfølging, men all erfaring tilsier at omlegging av praksis tar tid. Den enkelte student må imidlertid svare for seg, og klarer en ikke eksamen på normert tid, må en vær så god betale med økt lån!

En foruroligende konsekvens av det nye regime er økt stress blant studentene. Kravene og usikkerheten vil øke; i tillegg til at studiene skal intensiveres, med det tidspresset som lett blir en konsekvens, vil presset om å klare studiet på normert tid, og dermed unngå å få mer studielån enn høyst nødvendig, bli forsterket. Situasjonen vil være uforutsigbar, en vet ikke lenger hvor mye lån/stipend en vil sitte igjen med. Mange studenter vil takle dette økte presset og komme seg gjennom studiene uten problemer.

Skyld og skam

Men dette gjelder ikke alle. Allerede i dag er det mange som sliter med ulike typer problemer, som for eksempel prestasjonsangst og eksamensnerver, og hvor det å stryke til en eksamen eller ikke å bli ferdig til forventet tid, oppleves som en stor belastning. Ved også å trekke økonomien inn i bildet, vil situasjonen bli enda mer stressende; en risikerer både å føle skyld og skam fordi en ikke klarer seg som forventet, samtidig som en straffes økonomisk. Konsekvensen av dette er sannsynligvis både økt forekomst av stress, og at mange studenter, særlig de som i utgangspunktet er mer sårbare enn andre, vil oppleve et høyere stressnivå enn tidligere. Omfattende forskning viser klare sammenhenger mellom psykologisk stress og fysiske og psykiske helseplager.

Samtidig vet vi at stressrelaterte helseplager, særlig muskel- og skjelettplager og psykiske problemer øker både blant arbeidstakere og barn og ungdom. Slike helseproblemer er alvorlige både for den enkelte, som får sin livskvalitet alvorlig redusert, og for samfunnet, som må bruke milliarder av kroner bare på det sykefraværet (25% av det totale) som stressrelaterte lidelser representerer. Samtidig viser undersøkelser at ungdom under 25 år er mest stresset, og det som etterlyses er nettopp bedre tid.

Påvirke

Stress påvirker dessuten både kreativitet og produktivitet, akkurat det som studenter bør ha mest mulig av, særlig med det nye intensiverte studieopplegget.

Giskes medisin for å få studentene hurtigere gjennom studiene kan ha som konsekvens at det store samfunnsproblemet som stress og stressrelaterte lidelser utgjør i dag, blir større !

Flere unge mennesker vil stå i fare for å starte sitt voksne liv med å utvikle stressrelaterte helseproblemer og oppleve det å ikke strekke til i vårt effektive og prestasjonsstrebende samfunn.

Regjeringen oppfordres til å vurdere nærmere de negative konsekvensene den nye stipendordningen kan få. I alle fall bør en vente med å innføre ordningen til en ser om studiesituasjonen endres slik som regjeringen legger opp til, med nærmere kontakt mellom lærer og student, bedre veiledning, evaluering underveis og færre tradisjonelle eksamener. Jeg er nemlig redd for at det kommer til å ta lang tid før dette blir en realitet ved alle universitet og høgskoler, og i mellomtiden er det studentene som straffes.