Bendelormen Google

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når de amerikanske avisutgiverne inviterte Google-sjef Eric Schmidt til å holde hovedtalen på sitt årsmøte, var det dem som lurte på om han ville bli møtt med buing og piping. Men avisutgiverne var for høflige – eller deprimerte – til slikt. De hørte i stedet på hva han hadde å si om avisbransjen. Kanskje han hadde en løsning på krisen – eller i det minste en stor sjekk?

Det siste kom ikke på tale. Google vil ikke betale for å gjøre synlig det avisene selv legger ut fritt og gratis. Dersom avisene ikke liker det Google gjør, kan Google i stedet gjerne gjøre dem usynlige, slik at søkene ikke kommer opp, Men det ønsker ingen avisutgivere. Bedre da å lide sultedøden i all offentlighet.

Men aggresjonen er der. Wall Street Journals redaktør Robert Thomson kaller Google og andre søkemotorer for bendelormer som lever i internettets innvoller. Der lever de ved å snylte på næringen som skulle holdt liv

i avisene. Thomsons angrep på Google er skyldes ikke bare at giganten selger reklame på

avisenes innhold. Han hevder Google ødelegger merkevaren

for avisene. Ved å søke gjennom Google får brukerne opp

enkeltartikler. Google lærer

opp brukerne til å bli skamløst

promiskuøse, sier Thomson. I stedet for å være trofaste kunder, blir de troløse artikkelshoppere på tvers av alle aviser. Det

ødelegger inntektsstrømmen

og de langsiktige overlevelsesmulighetene til nettets innholdsleverandører. Hele Googles forretningsidé lar seg ikke forene med merkevarelojalitet, tordnet Thomson.

Eric Schmidt, Googles sjef-bendelorm, tok det roligere. Han roste avisene for å ha vært raske og dyktige på nett – i 90-åra. Men siden har ikke avisene fulgt opp, hevdet Schmidt. Han mener løsningen ligger i å finne nye produkter, og i å samarbeide med andre aktører for å tjene penger på nettstedet. For Google-sjefen er det naturlig nok opplagt at framtida er på nett: Der har man ikke distribusjonskostnadene,

så man bør ha ti ganger så mange leser på nett som papir, sa han. Og avisene burde være mer opptatt av å lytte til sine brukere, for raskt å finne ut akkurat hva de ønsker seg. Rent teknologisk mener han nettaviser er for trege. De burde vært langt raskere å manøvrere gjennom.

Schmidt tror ikke avisene vil dø ut. Han ser for seg ei framtid for innholdsleverandører som i fjernsynsmediet, der det store flertallet ser reklame-tv gratis, færre holder seg med kabelabonnement og noen få kjøper filmer enkeltvis. Annonser vil være den viktigste inntektskilden. Og der vil han gjerne samarbeide med mediene, men han vil heller smelte sammen i samarbeid enn å fusjonere. Google vil slett ikke kjøpe opp avisene, selv om de har penger nok til det: Vi skriver ut store sjekker når vi har en klar strategi, sier Schmidt til Forbes. Og den strategien finner ikke Google for aviser.

Dessuten har Google sine egne problemer på nett. Google eier YouTube, og YouTube er kjent som en stor suksess. Men analytikere mener Google tapte 3,5 milliarder på YouTube i fjor. Så selv med gratis brukerinnhold er det ikke lett å finne en forretningsmodell for innhold på nett. Ikke engang for bendelormer.