Bensin og avgifter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prisen på råolje har vært over 70 dollar, og ved pumpa risikerer du å betale 12 kroner om du fyller bensin utenfor tettstedene og i de såkalte distriktene. Det er valgkamp og Carl I. Hagen som meningsmålingene vedvarende holder opp imot 20 prosent, øyner et håp om å unngå partiets tradisjonelle glideflukt inn mot valgdagen når velgeren faktisk må velge liste å legge i urna. Prisen på bensin er en klassisk sak for Fremskrittspartiet. I kjent stil har Hagen grepet øyeblikket og trukket fram forslaget om en fast og lav pris på bensin og diesel der en fleksibel og svingende avgift fanger opp variasjonene i prisen på råolje. I like kjent stil argumenterer Hagen med at det ikke oppstår noe særlig tap for staten fordi en høy pris på råolje gir staten nye inntekter som kompenserer for bortfallet av inntekter på avgiften.

Realiteten i forslaget er at Hagen som ellers kjemper drabelig mot mange slags subsidier, særlig til landbruket, vil subsidiere bilkjøring. Den som hørte hvordan han avskrev kollektive transportløsninger i et av intervjuene forleden, skjønner at Frp-lederen i hvert fall ikke er en seriøs transportøkonom. Det er ikke urimelig å beskrive Hagens uttalelser om kollektivtransport som rent tullball og tøv. Konstruksjonen om fleksibel bensinavgift er rent stemmefiske der budskapet Hagen vil at velgerne skal høre, er en bensinpris på åtte kroner og diesel for sju.

Bensinavgiften bør ligge fast, på et nivå som bør være godt begrunnet ut fra statens behov for inntekter, hensyn til miljøet og til næringslivet. Men det kan umulig være usunt at også bilistene får merke at det er slutt på den tida da det var mer olje på markedet enn det som ble etterspurt. Vi står ved innledningen til slutten av oljealderen. Det blir ikke funnet nok ny olje til å erstatte den som brennes opp, og til å møte økt etterspørsel fra økonomier i utvikling, slik som Kinas. Det er gode grunner til å bremse forbruket av olje, både av sparehensyn og hensynet til langsiktig økonomisk utvikling og planetens helse. Det vet selvsagt Carl I. Hagen også. Han bare later som om han ikke gjør det.