Dødsfellene på «fugleøya»:

Ber fiskeriene ta ansvar: - Forferdelig

Allerede i 2014 så klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) plastproblemet på Runde. Nå er det mye verre, mener han.

PLAST I HAVET: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reagerer på plasten som finnes på Fuglefjellet i Herøy kommune på Sunnmøre. Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

I en sofagruppe med to stoler sitter klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) bøyd framover og ser Dagbladets skrekkbilder fra Runde, «fugleøya» i Herøy kommune på Sunnmøre.

Han legger merke til fargene. De som ikke skal være der.

De fargerike reirene de mange hundre tusen fuglene har laget i fjellsiden, er et konkret bilde på hvordan et nasjonalikon, som i tiår har preget postkort fra Norge, er i ferd med å forsøples bort.

Fargene er plastsøppel og stammer fra garn, poser og annet søppel. Bildene opprører mange - inkludert miljøministeren.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

- Helt forferdelig

Han nikker da han i videoen hører naturfotograf Roger Brendhagen beskrive hvordan han ble «lei seg», «sint» og «fortvilet» da han forsto hva han hadde fotografert på Runde.

- Jeg var der i 2014. Og du kunne se det allerede da, fargene, særlig fra tau. Det er mye verre nå, sier klimaminister Elvestuen, og legger til:

- Det er jo helt forferdelig. Det viser jo at vi må stoppe tilførselen av plast til havet. Og det viser hvor stort problem plast i havet er, og hvor kritisk det. Dette gjør det synlig.

Naturorganisasjonene som de siste dagene har reagert og klimaministeren er helt enige:

- Vi må gjøre mer på alle områder, sier Elvestuen.

Peker på fiskerinæringa

Han retter en særlig pekefinger mot fiskerinæringa. Det samme har daglig leder ved miljøforskningsstasjonen Runde miljøsenter, Nils-Roar Hareide, gjort.

Til Dagbladet har Hareide sagt at plastavfallet «i hovedsak» stammer fra fiskerinæringa - både den norske og den utenlandske.

- Dette har skjedd i mange år nå, og er noe norsk fiskerinæring ikke kan leve med. Man er nødt til å ansvarliggjøre dem som dumper dette avfallet, sa Hareide.

Elvestuen er helt enig med forskningsstasjonens daglige leder.

- Her det mye som kommer fra fiskeriene. Vi må ha det som kalles produsentansvarsordninger, sier Elvestuen, og legger til:

- Målet er å stoppe tilførselen av plast til havet. Da må vi ha kontroll på at slikt redskap ikke havner i havet.

- Faglig vurdering

Men hvordan skal man ta for seg det håndfaste problemet på Runde? Det ønsker ordfører i Herøy kommune, Arnulf Goksøyr svar på, som utfordrer Elvestuen.

- Det store spørsmålet er hvilken innfallsvinkel som er rett for å rydde opp. Det er ekstremt viktig å ivareta Runde, har ordføreren sagt til Dagbladet.

Dagbladet overbrakte spørsmålet til Elvestuen.

- Er en sånn informasjon tilgjengelig for ordføreren i Herøy kommune?

- Det må være en faglig vurdering, hva er det riktige å gjøre. Men så har vi også satt i gang en egen handlingsplan for sjøfugl. Mange sjøfugl er i en vanskelig situasjon, de er truet, og vi må se på alle virkemidler. Inkludert hva vi kan gjøre med plasten i reirområdene, svarer klimaministeren.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

Ønsker internasjonal avtale

På generelt plan ønsker regjeringa å få plass et forbud mot engangsplast, men forteller at det også må en internasjonal innsats til for å løse problemet.

Da han møtte lederne for G7 tidligere denne måneden, presiserte Elvestuen nettopp dette.

- Vi må handle lokalt, vi må samarbeide med næringslivet, og vi må handle globalt. Dette må bli en verdensomspennende bevegelse, sa klimaministeren da.

- Vi må jobbe internasjonalt for å få på plass en større avtale som bekjemper plastforsøpling, og så må vi fortsette opprydningen av kysten hvert år, og her er de frivillige viktige. Men vi er nødt til å gjøre mer i alle ledd, sier Elvestuen til Dagbladet nå.

Det regjeringen gjør

Elvestuen forteller at regjeringen konkret bruker 80 millioner kroner i året på opprydningsarbeid, en sum som er blitt bygget opp de siste åra.

- Så kan man hele tida se på hvordan vi gjør det mer målrettet, og mer effektivt enn tidligere, sier Elvestuen.

I tillegg har Runde Miljøsenter fått direkte bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet. Til sammen er det 12,5 millioner siden 2015, ifølge departementet.

Da pengene første gang ble bevilget, begrunnet de med at «kystlandskapet og naturen langs kysten og særlig samspillet mellom sjøfugl og havet er et område som er altfor lite undersøkt»