Ber kommunene bosette 35 000 flyktninger neste år

Regjeringen estimerer at 40 000 flyktninger fra Ukraina vil komme til Norge både i år og i 2023. Nå ber de kommunene forberede seg på å ta imot disse.

PRESSEKONFERANSE: Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pers... Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Under en pressekonferanse fredag ber statsminister Jonas Gahr Støre kommunene om å forberede seg på å ta imot mange flyktninger også til neste år. Estimatet er 35 000 flyktninger kan måtte bosettes i norske kommuner i 2023.

- Det kan bli færre, men det kan også bli flere. Denne situasjonen er uforutsigbar, sier han.

- Presset vil øke

Det kan bli tøffere å bosette flyktningene i kommunene i 2023 enn i 2022, påpeker statsministeren.

- Presset på knappe ressurser vil øke, enda flere skal dele på lærere og fastleger. Det vil merkes av oss alle - men dette må vi klare sammen.

Han lover at regjeringen vil gjøre det de kan for å bistå kommunene i jobben som skal gjøres.

- Vi vil følge situasjonen og justere det vi kommer med av tilrettelegging og støtte, slik at kommunene kan gjøre jobben.

I år er over 32000 flyktninger bosatt eller på vei til å bli bosatt, i alle landets kommuner. De fleste av disse er fra Ukraina.

- Jeg er stolt og takknemlig for alle som har gjort det mulig. Vi skal stille opp framover også. Sammen skal vi klare å gi flyktningene som kommer et trygt og godt opphold i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

- Kapasitetsutfordringer

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen oppfordrer kommunene til å fatte vedtak i tråd med anmodningen også for neste år.

De nyeste anslagene tilsier at det vil komme 40 000 flyktninger både i år og til neste år, forteller Pedersen. Alle landets kommuner har tatt imot flyktninger.

MØTER PRESSEN: Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen holder pressekonferanse om flyktningsituasjonen i Norge og Europa. Foto: Alf Simensen / NTB
MØTER PRESSEN: Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen holder pressekonferanse om flyktningsituasjonen i Norge og Europa. Foto: Alf Simensen / NTB Vis mer

- Vi er klar over at noen kommuner opplever kapasitetsutfordringer. Det er meldinger vi tar på alvor, og vi ser at kommunenes egenvurdering tilsier at kapasiteten ikke dekket behovet for 2023. Men er det noe vi har sett i 2022 - så er det hvor mange gode og kreative løsninger kommunene klarer å finne, sier hun.

Regjeringen legger til grunn at de fleste som fikk midlertidig beskyttelse i 2022, også blir værende i Norge til neste år. De siste anslagene tyder på at mange vil søke om videre beskyttelse.

Hittil i år har det kommet 33 232 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 15 754 kvinner, 6856 menn og 10 622 barn. Denne uka ble det registrert 475 nye asylsøkere, skriver NTB.

- Terrorbombing

Støre beskriver det russerne gjør i Ukraina som terrorbombing.

- Det er klare brudd på folkeretten, og ikke militære begrunnelser for det som regner innover Ukraina. Russland taper på bakken og tar igjen gjennom missiler, raketter og droner som rammer delvis vilkårlig. Det er terror i seg selv, svarer han på spørsmål fra Dagbladet.

At vinteren fester grepet vil være en enorm belastning på sivilbefolkningen, fortsetter han.

- Planen er tydelig fra Russlands side. De vil knekke den ukrainske motstandsviljen ved å ramme hverdagslivet i Ukraina, i tillegg til at de har presset på energi i europeiske land for å knekke støtten til Ukraina. De mislykkes på begge områder. Historien har vist at den type terrorbombing utløser motstandskraft, og ikke det motsatte, sier statsministeren.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer