SYKDOM:  Dyrebeskyttelsen er bekymret for midd og parasitter. 
Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.
SYKDOM: Dyrebeskyttelsen er bekymret for midd og parasitter. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.Vis mer

Ber Mattilsynet gripe inn: - Dyr er noe mange samler på, og de lider av innavl og sykdom

«Horders» bekymrer Dyrebeskyttelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dyrebeskyttelsen mottar en rekke bekymringsmeldinger om privatpersoner med store dyrehold, uten at de har myndighet til å gripe inn. Deres ønske er at Mattilsynet skal gripe inn før det går for lang tid.

- Vi skulle gjerne sett at Mattilsynet går inn i slike saker tidligere. Katter som ikke er kastrerte formerer seg fort, og ti blir lett til 30. Mattilsynet bør derfor gripe inn før saken blir større og mer alvorlig, sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Linn Krogstad.

Innavl og sykdom Det er mange som samler på dyr, såkalte «horders», ifølge Krogstad.

- I store dyrehold er det mye innavl og sykdom. Blant disse dyrene er øyeinfeksjoner, midd og parasitter utbredt. Det blir ikke bedre av at Mattilsynet venter med å gripe inn, sier Krogstad.

Mattilsynet mottar også en rekke bekymringsmeldinger, bare i fjor fikk de 7290 meldinger om dyrevelferd.

- Hvis vi skal ta med oss eller avlive dyr med en gang, må det være en helt akutt situasjon, sier seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud. Vi må alltid følge kravene til forsvarlig saksbehandling.

Et eksempel på en slik akutt situasjon fant sted i 2010, da Mattilsynet måtte gripe inn, er da det ble funnet mer enn 200 katter hjemme hos «Kattemannen» Spire Elias Gunnarssønn.

Eierens ansvar Krogstad skulle likevel sett at Mattilsynet griper tidligere inn i flere saker.

- Vi har ikke samme myndighet som Mattilsynet, og kan derfor bare bistå dem ved behov, sier hun.

Alle bekymringsmeldinger som sendes til Mattilsynet blir vurdert, og fulgt opp. Kvævelsrud minner likevel om at det ikke bare er Mattilsynets ansvar at dyra har det bra.

- Til sjuende og sist er det eierne, ikke Mattilsynet som har ansvar for at dyrene lever et godt liv, sier Knævelsrud.