Russlands invasjon av Ukraina:

Ber Norge snu: - Truende

En 73 år lang bestanddel i norsk utenrikspolitikk bør kastes på dynga, mener tidligere norsk forsvarstopp, som vil ha flere tusen Nato-soldater i Finnmark.

UFORUTSIGBAR OG TRUENDE: Man kan ikke lenger forholde seg til Russland som man gjorde før 24. februar, mener tidligere norsk forsvarstopp, som vil skrote en av Norges viktigste prinsipper i sikkerhetspolitikken. Foto: AFP / NTB
UFORUTSIGBAR OG TRUENDE: Man kan ikke lenger forholde seg til Russland som man gjorde før 24. februar, mener tidligere norsk forsvarstopp, som vil skrote en av Norges viktigste prinsipper i sikkerhetspolitikken. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Norge bør skrote sin såkalte basepolitikk og gjøre som flere land i Øst-Europa: Ta imot flere tusen Nato-soldater på egen jord.

Det mener den tidligere forsvarstoppen Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant.

Målet er todelt, forteller han til Dagbladet:

  • Å avskrekke Russland fra å invadere.
  • Å nekte Russland tilgang til Finnmark ved en invasjon.

- Russland opptrer helt annerledes enn hva vi i praksis har lagt til grunn for politikken vi fører og har ført. Vi har fått et regime i Moskva som er helt uforutsigbart, og som opptrer både uvilkårlig og truende, sier Dalhaug, som mellom 2005 og 2008 var sjef for Forsvarsstaben.

BESØK: Her besøker Jonas Gahr Støre Ukraina. Vis mer

- Begår krigsforbrytelser

Den pensjonerte generalløytnanten tok først til orde for å skrote Norges basepolitikk i en kronikk i Dagens Næringsliv. Der brukte han blant annet russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina som argument for hvorfor Norge bør åpne opp for baser med Nato-styrker på norsk jord.

«I vår militærstrategiske tenkning under Den kalde krigen og fram til nå, har det mer eller mindre vært lagt til grunn at i tilfelle av en russisk invasjon ville i hvert fall deler av Finnmark innledningsvis måtte oppgis. Nå som vi vet hvordan russiske styrker systematisk begår krigsforbrytelser i områder de kontrollerer, er det jo naturlig å stille spørsmålet om dette er en holdbar strategi, og noe som det moralsk sett er mulig å forsvare», skriver Dalhaug.

Han mener det er ingen grunn til å tro at en eventuell russisk invasjon av andre naboland, eksempelvis Norge, vil forløpe seg noe annerledes enn den har gjort i Ukraina.

«En eventuell invasjon av Norge vil ikke bli utført bare av 'snille russere'», advarer Dalhaug.

NYTT: Her har ukrainske styrker tatt i bruk et amerikansk rakettartillerisystem på hjul. Det kunngjorde generalstaben til de væpnede styrker i Ukraina på sosiale medier mandag 4. juli. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vis mer

3000 til 4000 soldater

Derfor ønsker den pensjonerte generalløytnanten at Norge og Nato sammen skal legge til rette for et langt mer robust av forsvar av Finnmark.

Helt konkret ser Dalhaug for seg følgende:

  • At en alliert brigade stasjoneres i Finnmark.
  • At det forhåndslagres nok tungt materiell til å understøtte styrken som er der, og et ytterligere større antall.

- En brigade kan være mye forskjellig, men det kan for eksempel være en mekanisert brigade, og den vil i så fall inneholde 3000 til 4000 soldater, kampvogner, artilleri og luftvern, sier Dalhaug.

Det vil i så fall utgjøre et radikalt skifte i norsk sikkerhetspolitikk.

I KYIV: Norge øker støtten til Ukraina med ti milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjennoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. VIdeo: Marie Røssland / Dagbladet. Vis mer

Dette er basepolitikken

Før Norge i 1949 sluttet seg til Atlanterhavspakten, traktaten som ligger til grunn for Nato, formulerte den norske regjeringen den såkalte basepolitikken.

Den sier at Norge ikke vil inngå avtaler med andre stater som åpner for militærbaser med fremmede styrker på norsk jord, med mindre Norge er under angrep eller utsatt for trusler om angrep.

Hensikten har hele tida vært å dempe spenningene i nordområdene, og berolige Russland. Siden da har regjeringer med ulik farge kommet og gått, men basepolitikken har - i stor grad - ligget fast.

Dalhaug mener hensynene norske myndigheter formulerte i 1949, ikke lenger bør - eller kan - tas.

- Beroligelse overfor Russland er kanskje ikke det vi trenger å basere oss mest på i framtida, sier Dalhaug.

Og Nato-styrker på norsk jord vil ikke være uhørt i europeisk sammenheng, poengterer den tidligere forsvarstoppen.

KAMIKAZE: Russisk raffineri sier at det ble truffet av droner som kom fra retning Ukraina. Video: Twitter/UAWeapons. Reporter: Magnus Paus Vis mer

- Erkjenner nødvendigheten

I de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen er det utplassert i alt 5000 Nato-soldater fra en rekke nasjoner, deriblant fra Norge. Også i Polen, Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia er det opprettet såkalte flernasjonale bataljonsgrupper i regi av Nato.

Under Natos toppmøte i Madrid i forrige uke, ble det klart at Nato styrker sitt framskutte forsvar i disse landene med flere styrker og mer forhåndslagring av utstyr.

- Å flytte mennesker er raskere enn å flytte utstyr. Da kan man ha en viss tilstedeværelse under normale omstendigheter, og øke antallet raskt ved behov, etter samme modell som i Baltikum, sier Dalhaug, som mellom 2008 og 2011 var norsk representant i Natos militærkomité

Det vil med andre ord bety en bataljonsgruppe som til daglig befinner seg i Finnmark, men som raskt kan oppskaleres til å bli en brigade fordi nødvendig utstyr allerede er forhåndslagret.

- Norge erkjenner nødvendigheten av den type forsvar i Baltikum, og jeg synes vi trenger en debatt om vi har behov for noe liknende på Nordkalotten, legger han til.

KAMPER: Dronevideo viser ukrainsk soldats kamp mot en gruppe russiske soldater i Luhansk-regionen i startfasen av den russiske invasjonen av Ukraina. Video: 4ZLPR / Telegram Vis mer

- Forundrer meg stort

Han synes det er påfallende, og beskriver det som «rart», at Nato som allianse ikke ser nærmere på områdene fra Finskebukta og nordover til Barentshavet.

- Styrkingen av det grensenære forsvaret mot Russland gjelder i stort sett alle land nedover i Øst-Europa, fra Finskebukta til Svartehavet, men mange av disse landene grenser faktisk ikke til Russland. Det forundrer meg ganske stort at ikke samme tankegang og strategi skal anvendes i vårt område, sier Dalhaug.

- Men forholdet mellom Norge og Russland, særlig i nordområdene, har vel vært annerledes enn mange andre Nato-lands forhold til Russland?

- Det er i alle fall det vi har likt å tro, men vi kommer ikke utenom at Russland må ses på i et helt annet lys enn det vi har gjort. Det vi tenkte om Russland før 24. februar, tenker vi ikke lenger. Det er det Russland fra etter 24. februar som har skremt Finland og Sverige til å søke Nato-medlemskap, svarer han.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Ikke et alternativ

Det er langt mindre dramatisk for Norge å oppgi sin 73 år gamle basepolitikk enn det er for Sverige og Finland å skrote sin historiske nøytralitet til fordel for Nato-medlemskap, mener den tidligere forsvarstoppen.

- At Sverige og Finland hiver til sammen nesten 300 år med nøytralitet ut av vinduet, indikerer at situasjonen er dramatisk, sier Dalhaug.

Den tidligere forsvarstoppen mener Sveriges og Finlands inntog i Nato, bør ha betydning for hvordan Norge og forsvarsalliansen ser på forsvaret av Finnmark og resten av Nordkalotten.

- Det åpner opp for helt andre muligheter, rent militærstrategisk, enn tidligere, sier Dalhaug.

- Er det utenkelig at Norge selv kan bygge et kapabelt framskutt forsvar i Finnmark?

- Nei, det er ikke utenkelig, men det er ikke et troverdig alternativ å bare plassere norske styrker i dette området. Grunnen til at en utplassering av allierte styrker er viktig, er at du automatisk har en forpliktelse fra andre Nato-land på bakken. Det er derfor østeuropeerne er så opptatt at de har flernasjonale Nato-styrker på bakken. Skulle noe skje, er en rekke Nato-land allerede engasjert. At soldatene på bakken har mange ulike Nato-flagg på uniformene, er i seg selv en avskrekking utover den rene kampevnen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer