||| KISANGANI (Dagbladet): Oberst Jacob Samwaka har bestemt seg for hvilken skjebne han ønsker for Vegårshei-mannen Tjostolv Moland og hans 27-årige kamerat.
— Hvis man dreper et annet menneske er den aller strengeste straff forventet. Det er dødsstraff, sier obersten til Dagbladet.
Han er øverste leder i provinsens militære påtalemyndighet. Nå er han overbevist om at nordmennene skjøt og drepte sjåføren sin, seksbarnsfaren Abedi Kasongo.
— Jeg er ikke dommer, men vi vil legge ned påstand om at dommeren dømmer dem til døden, sier han.
Skytes
Rettssaken vil bli gjennomført en ukes tid etter at etterforskingen er ferdig. De militære etterforskerne er nå helt i sluttfasen. De sier de kan bli ferdige i løpet av en ukes tid.
— Det som gjenstår er denne reisen for å finne drapsvåpenet, sier han.
Tjostolv Moland har forklart i avhør at han gravde ned et våpen mens han var på flukt i jungelen. Han skal være med og påvise hvor våpenet er gravd ned. Det er en dagsreise hver vei til dette stedet. Turen skal gjennomføres snart, men det er ikke satt noen endelig dato for den.
Begge nordmennene avviser fullstendig at de drepte sjåføren sin.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Opphold
Om en eller begge nordmennene skulle få den aller strengeste straffen er det langt fra sikkert at de vil bli skutt. Selv om domstolene fortsetter å dømme til døden, har ingen dødsdømte blitt henrettet i landet siden 2003.
For fem år siden anslo Amnesty International at minst 200 personer satt i fengsel i Kongo med en dødsdom hengende over seg.
I går satt Tjostolv Moland og den 27 år gamle kameraten stort sett på den lille og mørke cella de er plassert i. Stedet bærer ikke preg av å være et fengsel. Det er ingen stengte porter inn. Utenifra minner cella de sitter i mest av alt om en bod innerst i en garasje. Det er ingen vinduer og bare en spinkel trelem fungerer som dør. Men utenfor den varme og mørke cella sitter det til enhver tid soldater med sine Kalashnikov-geværer på fanget.
Det ble ikke foretatt noen avhør i går. Da Dagbladet besøkte fengselet fikk de seg en liten tur ut. I minst en halvtimes tid fikk de sitte på benken like utenfor cella og trekke litt frisk lukt, før en soldat kommanderte dem inn igjen.
Les også vårt intervju med 27-åringens mor.
