Ber om millionstøtte til nytt livssynssamfunn

Helge Lurås bekrefter at han leverte søknad om støtte til sitt nystartede Ytringsfrihetsforbundet. Blir livssynssamfunnet godkjent, venter millionstøtte.

MILLIONSTØTTE: Helge Lurås er mannen bak både livssynssamfunnet Ytringsfrihetsforbundet og nettstedet Resett.no.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MILLIONSTØTTE: Helge Lurås er mannen bak både livssynssamfunnet Ytringsfrihetsforbundet og nettstedet Resett.no. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Det vakte oppsikt da Helge Lurås i romjulen lanserte livssynssamfunnet Ytringsfrihetsforbundet (YFO) med klar intensjon om å få offentlig støtte som flere hundre andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Lurås er til daglig ansvarlig redaktør på nettstedet Resett.

Støtteordningen for tros- og livssynssamfunn er basert på hvor mye penger Den norske kirke får i støtte per medlem, både fra Staten og fra hver enkelt kommune. Andre godkjente tros- og livssynssamfunn får så utbetalt det samme for sine medlemmer. Totalt er støtten på rundt 1000 kroner per medlem, der Staten og kommunene står for omlag halvparten hver.

Søker for 1301 medlemmer

Fylkesmannen i Oslo og Viken hadde ikke registrert søknaden til Ytringsfrihetsforbundet fredag da fristen for å søke om støtte for 2018 gikk ut, men Lurås bekrefter overfor Dagbladet at de søkte innenfor fristen.

- Vi kunne bare søke for medlemmene vi hadde 31. desember 2018, så vi har bedt om støtte for 1301 medlemmer, sier Lurås til Dagbladet.

Blir søknaden godkjent vil det nye livssynssamfunnet få godt over en million kroner i støtte. Men siden Ytringsfrihetsforbundet ble opprettet 2. juledag og ikke hadde noe særlig aktivitet utover å verve medlemmer i 2018, er Lurås åpen for at støtten kan bli langt lavere det første året.

- Vi vil ha forståelse hvis Fylkesmannen mener at vi ikke hadde nok aktivitet i 2018 til at vi får støtte, men det er likevel naturlig å sende inn oversikt over antall medlemmer, sier Lurås.

Én million bare starten

For neste år vil det imidlertid bli søkt om støtte for langt flere medlemmer. Lurås opplyser at YFO i dag har 2200 ordinære medlemmer og 550 støttemedlemmer. Det kan altså bli snakk om flere millioner kroner i støtte for 2019. Til sammenlikning mottok Oslo Kristne Senter, en av landets største menigheter, støtte for 2480 medlemmer i 2017.

- Vi kommer ikke til å akseptere et avslag. Vi vil da trekke fram andre tros- og livssynssamfunn som får støtte og bruke det for alt det er verdt. Dette blir sikkert en sak som ender i Kulturdepartementet og jeg regner med at de vil klø seg en del i hodet. Vi har faktisk gjort en ganske grundig research før vi etablerte YFO med tanke på å få offentlig støtte, sier Lurås.

- Hvilket livssyn representerer YFO?

- Vi har en del felles med Humanetisk Forbund og Humanistforbundet. Utgangspunktet vårt er et livssyn som ikke har noen tro på høyere makter, men fokus på mennesket. Det etiske perspektivet tar ikke utgangspunkt i en nedarvet religiøs tradisjon.

- Et viktig eksistensielt spørsmål for oss er at vår nasjonale identitet og tradisjon. Dette er et svar på de utfordringene som kommer fra et multietnisk og flerkulturelt samfunn og presset mot de tradisjonelle nasjonale identitetene, sier Lurås.

- Hva mener du med den norske identiteten?

- Bare spørsmålet ditt er noe som underbygger behovet. Den norske identiteten er en selvfølge i den forstand at vi har den og opplever den. Men som mange har vært inne på er det vanskelig å presisere med noen få ord. Identiteten er innarbeidet i språk, fakter, væremåte og er i veldig liten grad bevisst. La oss ikke gå inn på «brunost-debatten», den forvirrer hva identitet dreier seg om.

Vil prøve «rasismeparagrafen»

Lurås trekker videre fram den såkalte rasismeparagrafen, som gjør det straffbart å komme med diskriminerende eller hatefulle ytringer basert på hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Selve paragrafen er Lurås kritisk til, men blir YFO godkjent som livssynssamfunn vil de benytte seg av det økte vernet som finnes i lovverket.

Lurås er i utgangspunktet også mot statsstøtten han nå søker om.

- Det er et mål i seg selv å påpeke den offentlige støtten til det jeg vil kalle absurde oppfatninger. Det ville vært en seier hvis vår søknad ville ført til en revurdering av den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn. Hvis ikke vi får støtte, skal heller ingen andre få det, sier Lurås.

- Ikke et livssyn

Prosessen videre vil være at myndighetene foretar en vurdering av om YFO oppfyller kravene til å bli godkjent som et livssynssamfunn.

Loven sier bare at tilskudd kan gis livssynssamfunn som «ikkje krenkjer rett og sømd», men ifølge Fri tankes gjennomgang, står det i stortingsproposisjonen som ledet fram til loven (Ot. prp. nr. 59, 1980–81) at et kriterium er at organisasjonen må ta standpunkt til «sentrale etiske spørsmål og prøve å se disse i sammenheng». Departementet understreker særlig «en felles etisk grunnholdning» som et definerende fellestrekk ved livssynssamfunn.

Humanetisk Forbund er Norges største livssynssamfunn. I en kommentarartikkel skriver nyhetsredaktør Even Gran i organisasjonens tidsskrift Fri tanke at han ikke tror YFO blir godkjent.

- Uansett hvordan vi vrir og vrenger på det, er det ikke et livssyn å mene at ens egen ytringsfrihet blir undertrykket av politisk korrekthet og «feige eliter som ikke tør konfrontere islam», skriver Even Gran, nyhetsredaktør i Fri tanke.