Andrej Zagorodnjuk var Ukrainas forsvarsminister fra 2019 til 2020, og i dag formann i «Center for Defencive Strategies».
I et innlegg hos Atlantic Council advarer han mot konsekvensene om ikke Ukraina får mer hjelp.
For mens Ukraina på imponerende vis har forsvart byene sine, mener han Russland har et klart overtak til sjøs - hvor de kontrollerer Svartehavet, som er Ukrainas havforbindelse til resten av verden.
Langer ut mot Vesten: - Utpressing
Siden krigen startet har denne forbindelsen vært stengt av russerne. Ukraina er en av verdens største landbrukseksportører, med spesielt stor eksport av hvete, korn og bygg.
Ikke minst land i Midtøsten og Nord-Afrika er sterkt avhengig av ukrainsk hvete. Ifølge den tidligere forsvarsministeren får ukrainske bønder bare sendt 10 prosent av varene sine ut.
- Om dette ikke endres i løpet av de neste månedene vil det føre til sultkriser rundt om i verden de neste månedene, skriver Zagorodnjuk.
Bønn til Putin
Ropet om hjelp kommer bare kort tid etter at sjef for FNs matprogram, David Beasley, advarte om at millioner vil dø om den russiske havneblokkeringen ikke opphører innen 60 dager, og at konsekvensen blir størst for de fattigste landene.
- Om du har noe hjerte for resten av verden, så åpner du disse havnene, uavhengig av hva du føler for Ukraina, sa Beasley ifølge CNN i en bønn til Russlands president Vladimir Putin.
Torsdag slo Russlands utenriksminister Sergej Lavrov tilbake mot disse påstandene, og hevder Vesten prøver å legge skylda på russerne.
Sjokkrapport: - Disse skal skytes
Torsdag avviste blant annet Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) at sanksjonene mot Russland er skyld i situasjonen.
- Det er den russiske krigen mot Ukraina, ikke målrettede sanksjoner mot aggressorstaten, som har forårsaket den kraftige globale prisøkningen på matvarer og matusikkerhet, sa hun da hun talte til sikkerhetsrådet.
- Russland overlegne
På land har Ukraina vist imponerende motstand siden Putins menn gikk inn i Ukraina i slutten av februar.
Det ukrainske forsvaret har vist seg konkurransedyktige, samtidig som Vesten utover i krigen har servert ukrainerne med våpen. Men Zagorodnjuk påpeker at den ukrainske marinen er klart underlegen Russlands, her har også støtten fra Vesten vært mindre.
Ukraina greide å senke det russiske krigsskipet Moskva, som ble omtalt som en ydmykelse for Putin, men det er ikke nok.
Den tidligere forsvarsministeren påpeker at selv om Russland skulle miste enda flere skip, vil de fortsatt være kapable til å angripe transportene - som igjen vil føre til at selskaper ikke vil kjøre sine fartøy i områdene.
Russerne har også slått seg ned på Slangeøya - som gir en strategisk fordel i Svartehavet.
- Hvis man kan plassere sjømålsmissiler på øya, vil man kunne dominere den nordvestlige delen av Svartehavet, poengterte den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug til Dagbladet nylig.
Russland sender «Terminatoren»
Roper på hjelp fra Vesten
Zagorodnjuk ber Vesten ta grep før krisen eskalerer.
- Den eneste levelige løsningen akkurat nå er en maritim sone som er beskyttet av det internasjonale samfunnet, skriver han.
Han hevder flere eksperter mener det krever Nato-ressurser for å få til, men at det er mulig å sørge for at lasteskip skal kunne reise trygt inn og ut av ukrainsk havn.
- Det har vist seg vanskelig å finne en løsning innad i Nato for dette initiativet, en koalisjon kan bli laget for å gjøre dette, foreslår Zagorodnjuk.
Med en global matkrise og millioner av liv på spill er det teoretisk mulig å rettferdiggjøre det, samtidig som man kan rettferdiggjøre at det ikke er innblanding i krigen mellom Russland og Ukraina, argumenterer Zagorodnjuk.
- Spørsmålet er om det politiske vil risikere en konfrontasjon med Kreml. Russlands militære har blitt brutalt blottlagt i Ukraina, men mange vestlige ledere er forsiktige med tanke på å utfordre Putin direkte i Svartehavet. Denne forsiktigheten øker sjansen for en global krise, avslutter Zagorodnjuk.
