<b>VIL KUTTE:</b> Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener det er unaturlig at Norge støtter en veldedig stiftelse som er så tett knyttet til en presidentkandidat. Foto: Jacques Hvistendahl og Scanpix
<b>VIL KUTTE:</b> Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener det er unaturlig at Norge støtter en veldedig stiftelse som er så tett knyttet til en presidentkandidat. Foto: Jacques Hvistendahl og ScanpixVis mer

Ber regjeringen avvikle Clinton-støtte

Clinton-fondet er for tett knyttet til presidentkandidat Hillary Clinton, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge er en av de aller største bidragsyterne til Clinton-stiftelsen, en veldedig stiftelse opprettet av familien Clinton. Denne helgen har Dagbladet skrevet om hvordan regjeringen, i følge en intern rapport, handlet på tvers av erklært norsk politikk da de bevilget nye 30 millioner kroner til et program Clinton-stiftelsen for å bytte ut forurensende diesel-kraftverk på små øystater. Utenriksdepartementet avviser at støtten er et brudd med erklært politikk.

Utenlandske staters støtte til Clinton-stiftelsen er svært kontroversiell i USA og både Donald Trump og Bernie Sanders stiller spørsmål ved Hillary Clintons bindinger til de landene som bidrar med penger til stiftelsen hennes.

Pengegavene er en av grunnene til at Trump kontinuerlig omtaler Clinton som «skurken Hillary».

Norge, Saudi-Arabia og Australia er de nasjonene som bidrar med mest penger. Siden 2007 har Norge gitt 584 millioner kroner til stiftelsen.

Nå synes Christian Tybring-Gjedde (FrP) at den norske pengestrømmen til Clinton-stiftelsen er så problematisk at den må avvikles.

- Ettersom en av hovedaktørene i Clinton-stiftelsen i dag er presidentkandidat synes jeg det er naturlig å avvikle støtten, er hans beskjed til regjeringen Fremskrittspartiet selv er en del av.

Tybring-Gjedde er nestleder i Stortingets forsvars- og utenriks-komité og er dermed regjeringspartienes fremste representant i komitéen.

Trump-støtte

Han viser til at det kan være vanskelig å skille mellom stiftelsens bistandsarbeid og Clinton-familiens politiske agenda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Generelt sett er det uheldig å ha økonomisk samarbeid eller bistandsavtaler med organisasjoner som også har en politisk agenda. Det skaper lett bindinger som kan misbrukes eller misforstås. Det er særlig uheldig i dette tilfellet da en av bistandsmottakerne har personlige politiske ambisjoner.

Han sammenlikner med hvordan det hadde blitt oppfattet dersom Norge hadde gitt penger til en organisasjon drevet av Donald Trump eller hans familie. Presidentkandidaten har en stiftelse til støtte for krigsveteraner. Eric Trump, presidentkandidatens sønn, har en stiftelse som gir penger til barnesykehus og kreftforsking.

- Man kan jo tenke seg hvilke reaksjoner det ville vakt dersom de økonomiske bidragene hadde gått til en organisasjon drevet av konkurrenten, sier Tybring-Gjedde.

Pågående prosjekter

Norge har støttet Clinton-stiftelsen siden 2003, med en rekke langsiktige helseprogram for å bekjempe barnedødelighet og jobbe for kvinnes tilgang til enkle legemidler i Afrika. Siden 2012 har vi bevilget 53 millioner kroner i støtte til arbeidet med å skifte ut forurensende kraftverk på små øystater med grønn energi. Dette arbeidet er godt i gang, men langt fra å være fullført. Derfor ba Clinton-stiftelsen i fjor om mer penger fra Norge.

- Det å avvikle støtten hadde vel bare ført til at disse pågående prosjektene hadde stoppet opp og kanskje ikke blitt fullført?

- Dette dreier seg ikke om praktiske problemstillinger. Dette handler om mulige politiske bindinger. Slik saken er fremstilt i Dagbladet ser det ikke ut til at det er mangel på penger i Clinton-stiftelsen. Men dersom man ikke har penger må man redusere omkostninger. Men med et statsbudsjett på 32 milliarder kroner burde det finnes alternative prosjekter å putte penger i, sier Tybring-Gjedde.