Ber Roma om hjelp

Den bedragerisiktede biskopen sier han trenger hjelp til å bli en bedre bedriftsleder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden biskop Bent Eidsvig i februar fikk politiet på døra har han ikke gitt et eneste intervju til mediene. Pr-byrået Geelmuyden Kiese er leid inn for å hjelpe bispedømmet med å håndtere pressen. Det vil si at de sammen med bispedømmets administrasjon og advokater har levert skriftlige svar på spørsmål fra mediene. Nå har bispedømmet valgt å produsere en egen video der hovedpersonen forteller om krisa som har rammet dem.

- Vi har gjort så godt vi har kunnet herfra med den begrensning at vår informasjonstjeneste har delvis ligget nede på grunn av sykemeldinger, og fordi dette er usedvanlig vanskelig å kommentere, og belastende å kommentere. Jeg synes at vi sammen med våre jurister har kommet fram til gode svar på de vanskelige spørsmål som er stilt, sier Eidsvig i videoen.

Dagbladet avslørte i fjor høst og vinter hvordan Oslo katolske bispedømme har meldt inn tusenvis av uvitende personer i sitt medlemsregister. Praksisen har pågått i mange år og bispedømmet risikerer et krav om tilbakebetaling i hundremillioners-klassen. I siktelsen er bedrageriet til biskopen tallfestet til 50 millioner kroner. Biskopen selv omtaler det hele som «rot».

- Jeg tror de aller fleste skjønner at kirken ikke har til hensikt å gjøre noe som er galt eller lovstridig. Det utelukker jo ikke rot. Rot kan man jo ha forståelse for, noe som er bevisst lovstridig er noe helt annet, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teologer For å få bukt med dette rotet ber nå biskopen om hjelp fra Roma. Han viser til at de som styrer kirken bare er prester og ikke har noen utdannelse i å administrere en stor organisasjon.

- Det er klart at dette er vi jo ikke utdannet for, vi har jo alle sammen studert teologi. Jeg håper at Roma vil sørge for at vi får bedre forutsetninger for å være bedriftsledere, for å si det litt brutalt, sier han.

Han viser til at ledelsen i bispedømmet også har nedprioritert administrasjonen mens antallet brukere av kirken har vokst veldig.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gransker nå støtten bispedømmet har fått, og vil vurdere hvor stort beløp som eventuelt skal kreves tilbakebetalt. Dagbladet er kjent med at dette beløpet kan bli betydelig større en de 50 millioner kronene som er omfattet av siktelsen. Medlemsrotet har pågått i flere år, og bare i år får bispedømmet utbetalt rundt 130 millioner kroner i støtte.

- Vi har prioritert det pastorale. Det å få flere prester, gi et messetilbud og være tilgjengelig for sjelesorg og alt det der. Det administrative delen av bispedømmet har ikke vokst like raskt. Vi merker det på at vi ikke rekker å gjøre alt det som var mulig før. Det er ikke mulig å svare på alle behov. Mange har gitt uttrykk for at de skjønner at vi sto i en vanskelig, nesten umulig situasjon, med registreringen. Jeg tror det nå er et tilbakelagt stadium.

Etter flere runder med spørsmål til bispedømmet fra  Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ligger det nå til rette for en konklusjon derfra.

 - Det er sannsynlig at vi ikke vil stille flere spørsmål. Nå arbeider vi med et vetak. Vi prioriterer saken, men det er vanskelig å si når et vedtaket vil bli fattet, sier juridisk direktør Merete Helstad til Dagbladet.

Hodet kaldt Helt siden biskopen ble siktet av politiet for grovt bedrageri har det blitt stilt spørsmål ved om han samtidig kan lede Den katolske kirken i Norge.
- Det gjelder å holde hodet kaldt. Holde seg godt informert og ligge i forkant av utviklingen - så godt det lar seg gjøre. Det er ikke mitt valg om jeg fortsetter i bispegjerningen eller ikke. Det avgjøres av Roma. Roma er fullt informert om situasjonen her, og de vet også godt at jeg er siktet av politiet. Så de har en full juridisk innsikt. Når Roma velger å la meg fortsette, så fortsetter jeg. Jeg håper det er en løsning som er til gavn for kirken her, sier han.

Medlemsrotet og bispedømmets tvilsomme metoder har slitt hardt på de ansatte siden før Dagbladet begynte å skrive om saken, og fylkesmannen og politiet startet sine granskinger. Det var en ansatt varsler som anmeldte til politiet og den tidligere juristen i bispedømmet, Eirin Larsen, gikk i desember i fjor til biskopen og slo alarm.

«Poenget er at man aktivt har søkt å oppnå medlemmer uten at disse har samtykket til en slik innmelding eller behandling av personopplysninger. Det er forsett, i verste fall grovt forsettlig», skrev hun i et brevet til sin sjef.

Juristen ble avvist av biskopen og har nå sagt opp sin stilling.

Svertekampanje Fortsatt koker det på St. Olavs plass i Oslo. Det er påstander om svertekampanjer, ryktespredning, illojalitet og sjofle metoder. Bispedømmet rammes av en bølge av sykemeldinger.
- Her er vi preget av det som skjer, altså i administrasjonen og blant mine nærmeste medarbeidere. Jeg prøver å være oppmerksom på dem som har behov for en samtale. Jeg tror alle i huset vet at min dør er åpen. Jeg synes de takler det gjennomgående godt alle her, sier biskopen.
- Vi har jo vært utsatt for en stor påkjenning og et høyt trykk. Det er klart det gjør sin virkning.

Biskopen selv sier han bruker bønn for å få guds hjelp til å komme gjennom saken.
- En forutsetning for å kunne gjøre noe er mitt eget åndelige liv. At jeg ber regelmessig. Jeg ber for kirken først og fremst., At den fortsetter sitt normale liv i håpets tegn og at den når ut til våre troende og til nye mennesker. Og så ber jeg for mennesker som jeg vet har det vanskelig. Det har det vært en del av i denne perioden. Og jeg ber konsekvent for mennesker som jeg vet jeg er uenig med. Det er en forutsetning for forsoning og forståelse.

RAZZIA: Politiet bærer ut beslaglagt materiale fra lokalene til Oslo katolske bispedømme.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
RAZZIA: Politiet bærer ut beslaglagt materiale fra lokalene til Oslo katolske bispedømme. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer