Gjelda øker i Ap-styrte kommuner

Ber Støre se seg selv i speilet

Jonas Gahr Støre refser regjeringen for gjeldsvekst i kommunene, men SSB-tall viser at gjelda har økt mest i Ap-styrte kommuner.

MEST GJELD: Gjelda har økt mer i Ap-styrte kommuner enn i Høyre-kommuner, men Ap-leder Jonas Gahr Støre fastholder at regjeringens politikk er hovedforklaringen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
MEST GJELD: Gjelda har økt mer i Ap-styrte kommuner enn i Høyre-kommuner, men Ap-leder Jonas Gahr Støre fastholder at regjeringens politikk er hovedforklaringen. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

- Når Ap-styrte kommuner har mye høyere vekst i gjelda de tar opp, enn det Høyre-styrte kommuner har, viser det at Støre burde ha sjekket tallene før han gikk til angrep på oss, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til Dagbladet.

- Det han i praksis gjør, er å angripe egne ordførere for å ta opp for mye gjeld, fortsetter hun.

Mæland sikter til utspillet fra Ap-leder Jonas Gahr Støre i forrige uke om at gjeldsveksten i kommunene ikke har vært større på ti år.

- Regjeringen gjør opp regning uten vert og sender den til kommunene. Resultatet blir et gjeldsberg i kommunene, sa Støre til Dagbladet. Han viste til at korrigert netto lånegjeld i kommunene økte med 30 milliarder til 366 milliarder i perioden.

Savner edruelighet

- Det er Arbeiderpartiet og Støres rolle å være i opposisjon til regjeringen, og vi forventer ingen stående applaus. Vi forventer imidlertid litt mer edruelighet i debatten, og litt mindre krisemaksimering, sier Mæland.

Hun fastslår at Høyre-styrte kommuner har hatt en lavere vekst i netto lånegjeld og netto lånegjeld per innbygger enn Ap-styrte, i årene 2015-2018. Regnestykket er basert på statistikk fra SSB. Det er ikke gjort justeringer for prisutvikling:

* Høyre-kommuner: Veksten i netto lånegjeld var 18 prosent fra 2015-2018. Det tilsvarer 12,9 milliarder. Veksten per innbygger var 16 prosent.

* Ap-kommuner (medregnet Oslo): Veksten i netto lånedgjeld var 22 prosent fra 2015-2018. Det tilsvarer 41,6 milliarder kroner. Veksten per innbygger anslås til 19 prosent.

- Faktaene er tydelig: Både i absolutte tall og målt per innbygger, så øker gjelden i Arbeiderparti-styrte kommuner mer enn i Høyre-styrte kommuner. Jeg vet ikke om Støre mener at ordførerne sine burde skjerpe seg, men jeg har tillit til at norske kommunepolitikere klarer å lage fornuftige budsjetter for sin egen kommune, sier Mæland.

Slår tilbake

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Mælands tallbruk kan tjene til å understreke et av poengene hans:

- Dette viser bare at Arbeiderpartistyrte kommuner i større grad enn Høyre investerer i skoler, barnehager, sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Arbeiderpartiet prioriterer velferd til alle høyere enn Høyre. Vår kritikk var rettet mot regjeringen, som hvert år har prioritert mindre og mindre til kommunene, sier Ap-lederen.

Han viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, der realveksten i kommunesektorens frie inntekter er foreslått til 0,7 prosent. Veksten er den laveste siden 2005.

- Dette gjør at lokalpolitikere må sette budsjettkutt øverst på agendaen i sitt første kommunestyremøte, og velge mellom færre ansatte i eldreomsorgen, høyere pris på SFO og andre innsparingstiltak som går ut over innbyggerne, sier Støre.

Tar inn mer i skatt

Støre og Arbeiderpartiet viser dessuten til andre tall i samme statistikk som Mæland bruker, tall som ifølge Ap-lederen forklarer at gjeldsveksten er ulik:

I gjennomsnitt er medianinntekten høyere hos innbyggerne i Høyre-styrte kommuner enn i Ap-kommer, noe som gir seg utslag i høyere skatteinngang.

Ifølge SSB-tallene tar Høyre-styrte kommuner inn 28 595 kroner i gjennomsnitt av skatt på inntekt og formue, mens det tilsvarende tallet for Ap-kommuner er 26 919.

Støre tilføyer at Ap har satt av 3,5 milliarder kroner mer til kommunene i sitt budsjettopplegg, men Mæland mener på sin side at kommunenes resultater taler for seg selv:

- Aldri før har færre kommuner vært i økonomisk uføre, og resultatene i kommunesektoren i hvert av de fire siste årene er bedre enn noe annet år på 2000-tallet, med unntak av 2006. Det går godt i Norge, og det er bra at norske kommuner investerer i sykehjem, skoler og omsorgsboliger, sier hun.