Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ber til Allah om å gå fri

BAMIYAN (Dagbladet): 27 Taliban-fanger og tre fangevoktere kommer gående ned mot Bamiyan-elva. Fangene vasker seg rituelt, gjør sitt fornødne og legger seg på kne for å be. Et femtitall lokale innbyggere står femti meter unna og ser på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter to og en halv måneds fangenskap her i Bamiyan, ber de fleste om at Allah ser i nåde til dem, slik at de blir løslatt.

De tre fangevokterne er i 17- 18-årsalderen og bevæpnet med Kalashnikov-geværer.

Verre i frihet

Taliban-fangene har ikke noe tungt vakthold rundt seg, men som en utenlands hjelpearbeider sier: - De har ingen steder å flykte. Rømmer de, vil lokalbefolkningen ta seg av dem. Da venter en verre skjebne enn fortsatt fangenskap.

- Hadde vi fått lov av soldatene, ville vi kastet stein på dem. Men vi har fått beskjed om å holde oss i ro, sier Yosef (20).

Han tilhører den etniske folkegruppa hazaraene som ble ille behandlet av Taliban. Under kampene i dette området i 1997 og 1998 la Taliban 90 prosent av byen Bamiyan i ruiner. Huset til Yosefs familie var ett av mange som ble brent.

Bedyrer uskyld

Selv sier de 27 fangene at de ikke var med på ødeleggelsene i Bamiyan. Alle sier at de kommer fra naboområder, og bedyrer unisont sin uskyld. De tilhører folkegruppa pashtunerne og hevder at de fikk valget mellom å slåss for Taliban eller å betale 2000 kroner. Det hadde ingen av dem råd til.

- Jeg overga meg til en lokal kommandant og ga fra meg våpenet mitt med løfte om amnesti. I stedet ble jeg overlatt til en annen kommandant og satt i fengsel her i Bamiyan, sier fangen Rajab Khan (28).

Han fikk en sønn seks uker før han ble tatt til fange. Nå får verken han eller noen av de andre fangene besøk av familien sin.

- Vi føler oss fri

27 fanger sitter stuet sammen på et knapt 25 kvadratmeter stort rom med jordgolv. Det kommer bare litt lys inn gjennom gjenspikrede vinduer, og det er kaldt om natta. Fangene får bare forlate cella si for å gå på toalettet og for å be. Men de klager ikke.

- Jeg er lykkelig over å være her. Vi får den samme maten som soldatene, og den er god. Vi føler oss fri og behandles pent. Kommandanten er som en far for oss, sier Nezar Ahmad (22).

Et par meter unna står kommandanten sjøl, Mohammed Isoq (51) og følger nøye med på hva fangene sier.

- Når noen av dem hevder at de ikke engang hadde våpen da de ble arrestert, er det løgn. Selvfølgelig er de Taliban-soldater, sier kommandant Isoq. Han tilhører hazaraenes militsgruppe Hezb-e-Wahdat, som etter Talibans fall kontrollerer Bamiyan.

Fra uavhengig hold får Dagbladet bekreftet at fangene ikke behandles ille, i hvert fall ikke etter afghansk målestokk. Men så er det heller ikke viktige Taliban-soldater det dreier seg om.

Amerikanske spesialstyrker, som befinner seg i Bamiyan, har foreløpig ikke brydd seg om å avhøre noen av dem.

- Vi holder dem til regjeringen avgjør deres videre skjebne, sier kommandant Isoq.

I mellomtida går fangene til bønn hver dag ved Bamiyan-elva.

VASK OG BØNN: 27 Taliban-fanger blir ført av voktere til Bamiyanelva. Der både gjør de sitt fornødne, vasker seg og ber til Allah. Lokalbefolkningen er ofte nysgkerrige tilskuere.
TRANGT: 27 fanger er stuet sammen på et knapt 25 kvadratmeter stort rom med jordgolv.
Hele Norges coronakart