Corona og demenssyke

- Ber til gud om å få dø

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener samfunnet ikke har klart å beskytte eldre og personer med demens under pandemien. Bent Høie sier at han har bedt Statsforvalteren om å følge opp kommuner som har for strenge besøksregler.

DOM: Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse på Statsministerens kontor. Video: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 117 000 +657
innlagt114 -3
døde 757
påvist smittet 159 000 000+624.7K
døde 3 300 000 +10.8K
Se mer

- Vår opplevelse er at beredskapen manglet for de 100 000 i Norge som har demens. Planene tok ikke høyde for en gruppe som ikke kan forstå eller huske smitteverntiltak.

Det sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen til Dagbladet.

- En gruppe som blir sykere av forandring, stress og uro og som er helt avhengig av oppfølging for å ikke bli enda mer svekket. Når vi skal planlegge for en ny pandemi må dette med. Denne gangen besto vi ikke testen, fortsetter hun.

Les svaret fra helse- og omsorgsminister Bent Høie litt lenger nede i saken.

KRITISK: Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB
KRITISK: Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

- Enorm mye fortvilelse

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber med hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for mennesker med demenssykdom og deres pårørende. Gjennom mer enn 170 demensforeninger rundt om i landet er de i jevnlig kontakt med disse gruppene.

Onsdag la Koronakommisjonen fram sin dom over Norges håndtering av pandemien. Den konkluderte at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt - men peker også på kritikkverdige forhold.

Allerede før det var Nasjonalforeningen for folkehelsen klare i sin konklusjon: Eldreomsorgen var ikke godt nok forberedt på pandemien.

- Vi har møtt enormt mye fortvilelse i dette året. Det har vært pårørende som ikke har fått møte sine kjære på lang tid, og pårørende som har mistet alt eller store deler av hjelpetilbudet - og dermed stått alene med ansvaret for en svært hjelpetrengende person, sier generalsekretæren.

- Uopprettelig helseskade

Da pandemien kom, forsvant støtten til mange av dem med demens, mener Gerhardsen.

- Det har tatt altfor lang tid å få på plass tilbudene igjen. Det har gjort uopprettelig helseskade. Frykten for smitte på sykehjem har gjort at smittevernet har fått trumfe alt.

Beredskapen sviktet i flere ledd, ifølge generalsekretæren. Hun mener nasjonale smittevernveiledere ikke har hensyntatt demensrammedes særskilte behov, og at kommunene har latt enkeltinstitusjoner bestemme egne tiltak i for stor grad.

- Ber om å få dø

Resultatet har i enkelte tilfeller vært for strenge og langvarige smitteverntiltak ved institusjoner, og manglende vilje til individuelle tilpasninger, mener hun.

- Mennesker har blitt plassert på rommene sine i isolasjon i uker i strekk. Det gjør inntrykk når en pårørende forteller at moren sitter på rommet sitt og ber til gud om å få dø, framfor å leve dette alenelivet. Samtidig er det ingen å klage til. All makt har vært hos den enkelte institusjon.

PANDEMIHÅNDTERING: Stener Kvinnsland, leder for coronakommisjonen, er ikke enig i statsminister Erna Solbergs beskrivelse av feilene i håndteringen som «skjønnhetsfeil». Video: Regjeringen Vis mer

Gerhardsen forteller om pårørende som oppgir å ikke ha blitt hørt hos statsforvaltere eller andre klageinstanser.

- Pårørende har opplevd at ingen vil røre klagesakene deres. Beskjeden har vært at dette bestemmes lokalt.

- Har vært krevende

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er forelagt Gerhardsens uttalelser.

- Jeg vet at håndteringen av coronapandemien har vært krevende for kommunene, og naturlig nok har mye av oppmerksomheten blitt rettet mot å forhindre smitte, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Han medgir at dette har hatt en kostnad, slik Gerhardsen viser til.

- Mange eldre og andre sårbare grupper har opplevd ensomhet og sosial isolasjon som følge av redusert aktivitet og sosial kontakt. Det går utover livskvaliteten til folk.

OOPS: Her går det nesten galt, igjen. Her under statsminister Erna Solbergs pressekonferanse onsdag 14. april. Video: Regjeringen.no Vis mer

Ba Statsforvalteren følge opp

Høie fortsetter:

- Jeg har derfor hele veien vært tydelig på at kommunene må ivareta sårbare grupper i denne situasjonen. Vi har fortløpende tatt flere grep for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Faglige råd og anbefalinger har kontinuerlig blitt oppdatert og tydeliggjort, slik at beboernes behov for besøk og sosial omgang med andre prioriteres høyere.

Tiltak som reduserer besøk eller aktiviteter kan bare forsvares for å begrense alvorlig smittespredning, påpeker Høie.

- Jeg følger fortsatt med på situasjonen, og har bedt Fylkesmannen (Statsforvalteren, red.anm.) om å følge opp kommuner som har for strenge regler for besøk. Det står ikke på penger.

Han skriver at regjeringen har kompensert kommunene for særskilte smitteverntiltak og øremerket midler til tiltak som skal bidra til økt aktivitet og redusert ensomhet for eldre.

- Dette er viktige tiltak for å møte utfordringene som Gerhardsen framhever. Så må vi selvsagt evaluere og lære av dette for framtida.

- Forbedringspotensial

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier til Dagbladet at mange av smittevernrådene og veilederne som kom i tidlig fase av pandemien trolig kunne vært bedre.

- Vi kunne også vært tidligere ute. Det er et forbedringspotensial hele veien på sånne ting - det er det ingen tvil om. Så må vi bare huske at problemet med dette viruset er at man kan smitte andre selv om man ikke har symptomer, sier han.

Dette gjaldt særlig tidlig i pandemien, da det på grunn av testkapasitet ble frarådet at man testet seg med mindre man var syk. Det medførte en potensiell risiko for at smitteførende uten symptomer kunne gå på jobb, opplyser Nakstad.

- Dilemma

Den assisterende helsedirektøren fortsetter:

- Dette har vært et problem i hele verden. De som jobber i eldreomsorgen er privatpersoner som bor med familie, har barn og er ute i samfunnet - og veldig fort kan bringe med seg smitte på jobb. Dette er nok et av læringspunktene som jeg tror vil være viktig i alle land.

Nakstad erkjenner at det er en vanskelig problemstilling:

- Hvordan kan vi skjerme de mest sårbare enda bedre ved neste pandemi, men samtidig sørge for livskvaliteten er best mulig, og at man ikke er helt isolert? Det er et veldig vanskelig dilemma, og det er sikkert mange ting som vil bli forbedret på det området i framtida, vil jeg tro.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer