Beredskapstroppen skal stoppe terrorister

Her er politifolkene som skal plasseres på de mest utsatte stedene for å vokte president Bill Clinton. Oslopolitiets spesialstyrke teller rundt 48 mann, og de spiller en nøkkelrolle når nesten 700 norske politifolk skal i aksjon for å hindre terroranslag under toppmøtet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet fulgte den hemmelige avdelingen under trening på avvæpning av bevæpnede terrorister. De fire politifolkene fra Beredskapstroppen gir hverandre et kort nikk. To av dem svinger en kraftig rambukk mot den solide ståldøra. Den gir etter med et brak.

Sekunder seinere har tjenestemennene stormet inn med pistolene hevet i skytestilling. Den bevæpnede terroristen på innsiden er sjanseløs: Han legger seg på bakken. Sekunder etterpå er håndjernene på.

Slik foregår det når tjenestemenn fra Beredskapstroppen trener på inntrenging i hus og avvæpning av bevæpnede kriminelle og terrorister. Treningen foregår i all hemmelighet i lokalene til en nedlagt fabrikk midt i Oslo. For første gang på nesten ti år har oslopolitiet sluppet en avis på innsiden av den eneste spesialstyrken mot terror i Norge. Dagbladet fikk følge styrken under trening og snakke med tjenestemennene etterpå.

Tjenestemennene i Beredskapstroppen - kjent blant andre politifolk under kallenavnet Delta - bruker halvparten av arbeidstida si til trening.

Drepte gisseltaker

De skal lære å takle alle mulige trusselsituasjoner så raskt, sikkert, bestemt og kompromissløst som mulig.

Styrken ble opprettet for å kunne motvirke terrorisme på norsk jord og brukes i dag til farlige oppdrag over hele Norge. Når verdens viktigste terrormål kommer på besøk til Norge, er derfor Beredskapstroppen i høyeste beredskap.

Troppens skarpskyttere blir å se på hustak langs Bill Clintons rute i Oslo sentrum.

Deler av styrken vil følge de prominente gjestene på kloss hold, flere av dem vil sitte med skyteklare våpen, klare til å aksjonere, i sivile biler med mørke vinduer.

Styrken blir utsatt for tøffe påkjenninger. Det var en skarpskytter fra Beredskapstroppen som 29. september 1994 skjøt og drepte en av to ranere som holdt flere gisler i en bil på Torp flyplass. Hele Beredskapstroppen var involvert i den nervepirrende og vanskelige situasjonen.

Sjokkeffekt

De vanligste oppdragene for styrken er pågripelser av farlige kriminelle og personer som har truet eller skutt med våpen.

- Det er viktig med en gang å vise motparten at det ikke nytter å skyte seg ut av en slik situasjon. Ofte sjokkerer vi den som er på innsiden. Folk som blir vitne til slike aksjoner, kan ofte reagere på hvor voldsomt det tilsynelatende ser ut. Men det er veloverveid fra vår side, sier sjefen for Beredskapstroppen, Johan Fredriksen.

- Ved å sjokkere motstanderen kan vi redde hans liv, og hindre at vi selv utsetter oss for fare. Å vise styrke er forebyggende, forklarer han.

Hans spesialavdeling får stadig mer å gjøre. For en del år siden var det ikke vanlig med mer enn drøyt hundre bevæpnede oppdrag i året. I fjor var beredskapstroppen ute på 241 bevæpnede oppdrag. Dette omfattet også bistand til andre politidistrikt i 19 saker.

I de 241 sakene pågrep tjenestemenn fra Delta 171 personer. I disse sakene ble det gjort 64 våpenbeslag.

Leser kroppsspråk

To av dem som deltok i treningen da Dagbladet var til stede, understreker viktigheten av å utnytte overraskelsesmomentet, spesielt når de skal utføre aksjoner som det ikke har vært tid til å planlegge grundig på forhånd.

- En av oss som går inn er sjef, en mann står for all snakkingen. Vi er veldig tydelige i kommandoene som blir gitt. Vi holder føringen hele veien. Det er politiet som skal styre alt som skjer, sier Tor, politiførstebetjent med lang fartstid i Beredskapstroppen. - Vi har blitt veldig flinke til å lese kroppsspråk. Jeg har i flere oppdrag møtt folk som har kommet mot meg med våpen i hånden.

- Enkelte av dem har jeg umiddelbart vurdert som livsfarlige. Andre har jeg vurdert dithen at de er i ferd med å overgi seg. Dette må vi lese på brøkdelen av et sekund, sier Tor.

Politioverkonstabelen Tom er blant de yngste i gruppa. Han startet i Beredskapstroppen etter tre år i vanlig ordenstjeneste. Først etter et år med trening i troppen får nye tjenestemenn slippe til på de farlige oppdragene.

- Den høye gjennomsnittsalderen på avdelingen er en stor fordel. Her er det alltid veldig erfarne folk som leder oss. Vi har et tett samhold, blant annet har vi faste makkere. Når det skjer uforutsette ting, så vet du at du har de andre i ryggen. Du vet at mannen bak deg står på hundre prosent, sier Tom.

Stadig oftere alvor

Treningen som Dagbladet overværer, blir avbrutt etter en stund. Tor tar seg til øret og lytter til en melding over sambandet fra operasjonssentralen i Politihuset i Oslo. Tjenestemennene fra Delta blir beordret ut på et nytt bevæpnet oppdrag i Oslo sentrum.

Nok en gang har folk fra det kriminelle miljøet truet med våpen. Da blir alltid Delta tilkalt. Styrken har 24 timers beredskap for å takle slike oppdrag.

Nå er det presidentbesøket det handler om. Beredskapstroppen har aldri tidligere beskyttet en amerikansk president.