Berg er annerledes-kommunen som gjør som Tyskland

Eritreiske Belainesh Eyob Bebremiehe (33) er med på å snu fraflyttingstrenden.

FRA ERITREA TIL SENJAHOPEN:  Belainesh Eyob Bebremiehe (33) og barna kom til fra en millionby i Eritrea til det lille tettstedet Senjahopen i 2011. - Det var mørkt, trist og vanskelig her i starten, men nå trives vi alle godt og vi håper å kjøpe oss hus, sier hun. Her sammen med sønnen Saimon (5 mnd), som er født i Senjahopen. Alle foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
FRA ERITREA TIL SENJAHOPEN: Belainesh Eyob Bebremiehe (33) og barna kom til fra en millionby i Eritrea til det lille tettstedet Senjahopen i 2011. - Det var mørkt, trist og vanskelig her i starten, men nå trives vi alle godt og vi håper å kjøpe oss hus, sier hun. Her sammen med sønnen Saimon (5 mnd), som er født i Senjahopen. Alle foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKALAND/SENJAHOPEN (Dagbladet): Klokka er like over 18, en onsdags kveld i september. Mørket siger på, regndråpene er store og skyene henger så lavt at det knapt er mulig å se de mange majestetiske og spisse fjelltoppene som omringer det lille tettstedet Senjahopen i Troms kommune.

Men innbyggerne trosser været. Det er onsdag. Da samles bygdas små og store på bygdas samlingssted: Biblioteket.

- Da vi kom hit i 2012, synes jeg livet var mørkt og vanskelig. Barna gråt også, og spurte hvorfor vi måtte være her. Men nå trives vi veldig godt og planlegger å kjøpe hus her, sier 33-årige Belainesh Eyob Bebremiehe.  De unge dro fra bygda De første flyktningene kom til Berg i 2010. En av grunnene til at kommunen åpnet for å ta imot flyktninger var fraflytting: De siste 20-30 åra opplevde kommunen fødselsunderskudd, samt at de unge dro fra bygda for å studere. Rundt to prosent av den allerede lille befolkningen forsvant hvert år.

- Vi klarte å unngå å bli en fraflyttingskommune ved å hente inn nye krefter, sier dagens ordfører, Guttorm Nergård (V). 

- Hvis vi skulle opprettholde bosettingen i kommunen, måtte vi få inn flere folk, og da kanskje også noen som ikke pratet norsk. Jeg reiste på studietur for å se hvordan andre kommuner jobbet for å få integrert flyktninger, vi holdt folkemøte og satte i gang en fadderordning for å ta imot flyktningene på en ordentlig måte, sier tidligere ordfører Jan Harald Jansen (Ap).

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.