FRA ERITREA TIL SENJAHOPEN:  Belainesh Eyob Bebremiehe (33) og barna kom til fra en millionby i Eritrea til det lille tettstedet Senjahopen i 2011. - Det var mørkt, trist og vanskelig her i starten, men nå trives vi alle godt og vi håper å kjøpe oss hus, sier hun. Her sammen med sønnen Saimon (5 mnd), som er født i Senjahopen. Alle foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
FRA ERITREA TIL SENJAHOPEN: Belainesh Eyob Bebremiehe (33) og barna kom til fra en millionby i Eritrea til det lille tettstedet Senjahopen i 2011. - Det var mørkt, trist og vanskelig her i starten, men nå trives vi alle godt og vi håper å kjøpe oss hus, sier hun. Her sammen med sønnen Saimon (5 mnd), som er født i Senjahopen. Alle foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Berg er annerledes-kommunen som gjør som Tyskland

Eritreiske Belainesh Eyob Bebremiehe (33) er med på å snu fraflyttingstrenden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKALAND/SENJAHOPEN (Dagbladet): Klokka er like over 18, en onsdags kveld i september. Mørket siger på, regndråpene er store og skyene henger så lavt at det knapt er mulig å se de mange majestetiske og spisse fjelltoppene som omringer det lille tettstedet Senjahopen i Troms kommune.

Men innbyggerne trosser været. Det er onsdag. Da samles bygdas små og store på bygdas samlingssted: Biblioteket.

- Da vi kom hit i 2012, synes jeg livet var mørkt og vanskelig. Barna gråt også, og spurte hvorfor vi måtte være her. Men nå trives vi veldig godt og planlegger å kjøpe hus her, sier 33-årige Belainesh Eyob Bebremiehe.
 
De unge dro fra bygda De første flyktningene kom til Berg i 2010. En av grunnene til at kommunen åpnet for å ta imot flyktninger var fraflytting: De siste 20-30 åra opplevde kommunen fødselsunderskudd, samt at de unge dro fra bygda for å studere. Rundt to prosent av den allerede lille befolkningen forsvant hvert år.

- Vi klarte å unngå å bli en fraflyttingskommune ved å hente inn nye krefter, sier dagens ordfører, Guttorm Nergård (V). 

- Hvis vi skulle opprettholde bosettingen i kommunen, måtte vi få inn flere folk, og da kanskje også noen som ikke pratet norsk. Jeg reiste på studietur for å se hvordan andre kommuner jobbet for å få integrert flyktninger, vi holdt folkemøte og satte i gang en fadderordning for å ta imot flyktningene på en ordentlig måte, sier tidligere ordfører Jan Harald Jansen (Ap).

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Varmt hjerte og kaldt hode På folkemøtet var innbyggerne mest opptatt av om kommunen hadde «jobb og ordentlige steder å bo, mer enn fremmedfrykten», ifølge levekårssjef Jorid Meyer. Flere meldte seg også som faddere. Læreren Marit Reinertsen var en av dem. Hun har fortsatt å følge opp flyktninger siden da, og har hjulpet en rekke somaliere inn i lokalsamfunnet.

SJEF FOR FLYKTNINGKOMMUNEN:  Ordfører i Berg kommune, Guttorm Nergård (V), er stolt over at så hele 80 prosent av flyktningene som har kommet til kommunen siden 2010 er helt eller delvis i jobb.
SJEF FOR FLYKTNINGKOMMUNEN: Ordfører i Berg kommune, Guttorm Nergård (V), er stolt over at så hele 80 prosent av flyktningene som har kommet til kommunen siden 2010 er helt eller delvis i jobb. Vis mer

- Jeg har fått mange adoptivunger, og blir kalt både mamma og dronning, sier hun og ler. Fortsetter:

- Jeg har møtt veldig mange flotte folk og lært mye. Men det er viktig at vi har et varmt hjerte og et kaldt hode. Å få integrert folk er ikke bare enkelt. Når vi lever i et lite samfunn som vi gjør her, er det viktig at flyktningene blir integrert, sier hun.

Første kvinnelige prest På kommunehuset i Skaland står dagens ordfører, Guttorm Nergård (V), og skuer utover fjordene og de spisse fjellene. Like nedenfor kontoret er det planlagt en rekke nye boliger. Målet er å huse enda flere nye flyktninger i bygda. Kommunen har sagt ja til å ta ti nye flyktninger i løpet av de nærmeste åra, men utelukker ikke flere på grunn av flyktningkatastrofen som nå pågår i Europa. Samtidig er de opptatt av at ting ikke må gå for raskt.

- Innbyggernes velvilje til flyktningene er heroisk. Uten frivilligheten hadde dette aldri gått så bra som det har, sier Nergård.

Kommunen jobber hardt med integrering av nyankomne for å unngå konflikter mellom gamle og nye innbyggere.

TURISTKOMMUNE:  Berg kommune er gode på næring, og har flere ledige jobber enn innbyggere. Stadig flere folk jobber med turisme.
TURISTKOMMUNE: Berg kommune er gode på næring, og har flere ledige jobber enn innbyggere. Stadig flere folk jobber med turisme. Vis mer

- Senja har alltid vært kjent for sin raushet og toleranse. Det var ikke uten grunn at vi fikk Norges første kvinnelige prest her i Berg, i 1961. Ellers i landet var motstanden mot kvinnelige prester, folket her aksepterte henne, sier rådmann Tore-Jan Gjerpe.

Ordfører Nergård tar over:

- Berg er blitt en internasjonal arena, med innbyggere fra Europa, Afrika og Asia.

Åtte språk på skolen På skolen og i barnehagen prates åtte ulike språk: Arabisk, flere eritreiske dialekter, somalisk, polsk, latvisk, thailandsk — og norsk.

- Foreldremøtene er en utfordring. Vi ser at ikke alle foreldre ennå får med seg hva som blir sagt, men har løst dette ved at vi får oversatt referatet til alle språkene som behøves, sier Jofrid Meyer, levekårsjef.

SAVNER FAMILIEN: Før borgerkrigen startet i Syria hadde 25-årige Samer Almasri store planer for framtida. Nå drømmer han bare om å se mora og søstrene gijen. De er på flukt i Egypt.
SAVNER FAMILIEN: Før borgerkrigen startet i Syria hadde 25-årige Samer Almasri store planer for framtida. Nå drømmer han bare om å se mora og søstrene gijen. De er på flukt i Egypt. Vis mer

Snart får også kommunen sin første frisør- og barbersalong. I hvert fall hvis alt går som syriske Saleh Ahmad (26) håper og tror. Han flyktet fra den syriske borgerkrigen, der han før dreiv flere frisørsalonger og skreddervirksomhet.

- Den skal bli stor, sier Ahmad og strekker armene langt ut for å vise hvor mye plass det vil bli i hans framtidige salong. Hans nye Senjahopen-venn, syriske Samer Almasri (25), sitter i frisørstolen på gutterommet. Han vil ha sveis som Ronaldo.

- Vi har det godt her oppe. Alle får jobb og folk er vennlige. Her får vi til og med hjelp til å ta sertifikatet. Det er bra, for det er store avstander her oppe, forklarer han.

Drømmer om mamma Ahmed og Almasri har bodd ett og to år i Senjahopen. De deler et hus sammen en annen syrer i 20-åra. Det er godt å være flere. Sammen bearbeider de traumene fra borgerkrigen i Syria og den grusomme flukten fra Syria til Europa. Alle har mistet en rekke venner og familiemedlemmer i krigen, og opplevd vonde ting på veien fra Syria til Norge. Almasri er bekymret: Mora og hans tre søstre er også på flukt fra borgerkrigen,og lever under vanskelige kår i Alexandria i Egypt.

- Livet er snudd opp ned. Før drømte jeg om å bli sjefsingeniør på en stor båt. Nå lengter jeg bare etter å se mamma og de tre søstrene mine igjen. Det er vanskelig å være fire kvinner i Egypt og jeg er så bekymret for dem, sier Almasri.

BARBEREREN I BERG:  Syreren Saleh Ahmad (26) har åpnet frisørsalong hjemme hos seg selv, men håper snart å starte ny, stor salong for både klipp, fiks og barbering på Senjahopen. Her får kameraten Ronaldo-klipp.
BARBEREREN I BERG: Syreren Saleh Ahmad (26) har åpnet frisørsalong hjemme hos seg selv, men håper snart å starte ny, stor salong for både klipp, fiks og barbering på Senjahopen. Her får kameraten Ronaldo-klipp. Vis mer

Syrerne vet alt om den farlige turen mot Europa. De har venner og familie som døde på veien, og som er drept i Syria. Ahmed satt 33 timer i et kjølerom i en trailer på turen fra Hellas til Italia.

- Men hva skulle jeg gjøre? De som er igjen i Syria blir drept. Dere må vite det at vi syrere kommer ikke hit for å få penger. Vi er leger, frisører og ingeniører som ønsker å leve i fred, akkurat som dere, sier Ahmed.

Frykter vinteren Vi drar tilbake til biblioteket. Her er Mohammad og sønnen Ahmed (7) fra Syria. For rundt to måneder siden kom de som de første syriske kvoteflyktninger til kommunen, etter å ha blitt hentet fra Libanon til Norge. De er utålmodige etter å lære seg norsk. Men er også bekymret for den nye og ukjente hverdagene, mange tusen kilometer nordover fra Idlib, der de flyktet fra bomber og borgerkrig for tre år siden.

- Jeg er redd for vinteren og for snøen. Kan vi gå utendørs da? Lurer far Mohammad. Fortsetter med bekymra mine:

- Er det mange farlige dyr her oppe? Bjørn og sånn? Vi hadde ikke sett for oss at det var så mye natur og så langt unna en ordentlig by, men håper jo det blir bra her.

FADDER:  Lærer Marit Reiertsen er primus frivillig-motor når det gjelder å ta imot og hjelpe nye flyktninger inn i samfunnet i Berg kommune. - Man må ha varmt hjerte og kaldt hode, sier hun.
FADDER: Lærer Marit Reiertsen er primus frivillig-motor når det gjelder å ta imot og hjelpe nye flyktninger inn i samfunnet i Berg kommune. - Man må ha varmt hjerte og kaldt hode, sier hun. Vis mer

Berg kommune er en liten kommune, med under tusen innbyggere. De fleste bor enten i Skaland eller i Senjahopen.

- Vi skal ikke underslå at flyktninger også kan gi utfordringer. Mange har med seg traumer og stress fra liv på flukt, og vi har ikke spesialhelsetjenester og slikt. Det er derfor vi ikke kan fylle på med nye flyktninger for raskt. Men hittil har alt gått bra, og det er takket være velvilligheten til Berg-folket, sier Nergård.

INTEGRERINGSSJEF:  Armeneren Avag Manukyan (t.h) kom til Norge for å jobbe, og har nå ansvaret for å integrere nye borgere. - Norge er mulighetens land, sier han.
INTEGRERINGSSJEF: Armeneren Avag Manukyan (t.h) kom til Norge for å jobbe, og har nå ansvaret for å integrere nye borgere. - Norge er mulighetens land, sier han. Vis mer