Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bergens baksider

«Falne engler» er Gunnar Staalesens åttende bok om Bergensdetektiven Varg Veum, og den er seriens hittil beste roman. «Falne engler» kombinerer detektiv-romanens sterkeste sider. Resultatet er en helstøpt, poetisk og inntrengende fortelling fra en samtid som ikke er oppløftende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Romanens utgangspunkt er en serie dødsfall som kan være ulykker, men som også kan være mord. Det påfallende er at dødsofrene tidligere har vært medlem av samme rock-gruppe, «Harpers» . Og de har vært skolekamerater av Varg Veum.

Under oppnøstingen av en rekke ubesvarte spørsmål blir Veum tvunget til å kikke tilbake på sin egen barndom og ungdom. En gammel forelskelse rører ved dype strenger i den middelaldrende mannen. Noe glemt og ufullbyrdet åpner ukjente dyp i hans ensomme tilværelse. <>Rock'n roll

Veums selvgranskende melankoli konfronteres med rå utsnitt av 1980-tallets hardkjørte rock'n roll-miljø. Mens The Beatles og den såkalte Bergen beat klinger nostalgisk i detektivens erindring, møter han gang på gang den tapte uskylden hos generasjonen som ble fostret på 1960-tallet. Og hos barna som ble deres ofre i jakten på frihet gjennom «sex, drugs and rock'n roll».

Intrigen er drevent bygd opp, og mistanken blir kriminalroman-teknisk riktig forskjøvet fra person til person inntil den overraskende og mildt sagt grusomme sannheten blir avslørt. Da er ingen ting tilbake. Bare tomhet.

Et sterkt alvor gjennomsyrer denne Varg Veum-boka, slik vi har sett det før i en bok som «Din, til døden» fra 1981. Menneskenes forbrytelser er mange, men verst er de som går ut over barna vi overlater kloden til. Dagens statistikker over indcestofre i det norske samfunnet danner en dyster klangbunn for «Falne engler». <>Religion

Mer skal ikke røpes. Men la det være sagt at Staalesens nye roman kombinerer Veums bekjennelser med treffende personkarakteristikk og en skildring av bymiljøer og landskaper som gir romanen helhet. Også de «store» spørsmålene, de som dreier seg om livet, døden og menneskets plass i det uendelige universet, får sin plass når Veum i jakten på morderen møter en prest som står sentralt.

Det er tydelige spor av den amerikanske forfatteren Ross MacDonald i «Falne Engler». Jeg tenker da på mysteriets sentrering omkring dype og sjokkerende gåter i familiesituasjonen - og i nedtoningen av de språklige effektene (Staalesen har aldri lagt skjul på at han står i gjeld til Raymond Chandler). Og som både MacDonald og Chandler gjemmer Staalesen en moral bak sine intriger - en samtidskritisk holdning som gjør ham til en viktig stemme i dagens norske litteratur.