Berget to piloter fra døden

TROMSØ (Dagbladet): Kyrre Ingebrethsen (28) reddet to unge piloter fra å styrte da de forvillet seg inn i skyer og gikk tom for bensin. - Jeg handlet slik alle flygeledere ville gjort, sier han selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingebrethsen, som var eneste flygeleder på jobb ved Evenes lufthavn, klarte å lede to unge og uerfarne flygerelever ut av fare og ned på flyplassen i Narvik.

Dette var situasjonen klokka 19.30 fredag kveld den 9. juli i fjor:

Situasjonen

  • Pilotene i et enmotors Cessna hadde ignorert et stadig tettere vær på vei fra Kiruna til Narvik.
  • De prøvde å snu, men ble omringet av tett skydekke, og førerne så ikke bakken.
  • Ved Bjørnefjell ble de liggende og sirkle over et lite vann ved en trafikkert vei.
  • Rundt dem var det tett skydekke og trangt mellom fjelltoppene.
  • De forsøkte å oppnå radiokontakt, uten å lykkes.
  • De var i ferd med å gå tom for bensin.
  • De vurderte å nødlande på veien, til tross for grøftekanter og steinur.

Brent alle bruer

Da fikk de to unge elevene (rundt 20 år) flygeleder Kyrre Engebrethsen på sambandet.

- Jeg var alene, og tok inn to rutefly da meldinga kom. Jeg tok ned ett fly og satte det andre på «hold». Så begynte jeg å legge en slagplan for flyet. Piloten hadde jo brent alle bruer, sier Ingebrethsen.

- Han kunne ha nødlandet på veien?

- Det kunne gått bra. Men det kunne gått til helvete. Terrenget rundt veien var farlig.

Livsfarlig

Ingebrethsen kom til at småflyet måtte opp og ut av fjellheimen. Så måtte han lose det inn på radar.

- Det innebar at piloten måtte fly på instrumenter. Det hadde han verken erfaring med eller lov til, sier 28-åringen, som er vokst opp og Stavanger og Bodø.

Manøvren var forbundet med stor fare:

  • Flyet kunne gå tomt for bensin (målerne viste nærmere null).
  • Vingene kunne ise til.
  • Flygeren kunne miste retningssans og balanseevne i skydekket (såkalt «vertigo»).

Løy til dem

- En uerfaren pilot har kort levetid i et skydekke. Jeg ville ha flyet ut fra fjellene og over havet. Dersom flyet gikk tomt for bensin, ville sjansen til å overleve en nødlanding være større, forteller 28-åringen.

Flygelederen klarte å «snakke» flyet ut. Piloten hadde ingen visuelle referanser - bare stemmen til Ingebrethsen.

- Da de var over havet, begynte jeg å snakke norsk. Jeg ville roe dem ned. Sa at nå ville de overleve uansett om de måtte nødlande.

- Det var ikke sant?

- Nei. Jeg måtte roe dem ned.

Ingebrethsen fortsatte å dem mot Narvik.

- Plutselig hørte jeg over radioen: «Jeg ser Narvik, jeg går ned!» En god følelse, sier Kyrre Ingebrethsen.

Og Flyhavarikommisjonen tar neppe for hardt i når den slår fast at han skal ha «mye av æren for at hendelsen fikk det utfallet den gjorde».

FLYGELEDERHELT: Kyrre Ingebrethsen skamroses av Flyhavarikommisjonen.