Berlusconi med ultra-ministrer

Silvio Berlusconi har dannet Italias 59. regjering etter krigen med ikke mindre enn 25 statsråder, med en fordums nyfascist som visestatsminister og en fremmedhater på en nøkkeltaburett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Visestatsminister blir lederen for Nasjonalalliansen, Gianfranco Fini, og lederen forseparatistene i Lega Nord, Umberto Bossi, får ansvar for institusjonelle reformer og regionalt sjølstyre.

Forbausende, forvirrende, narraktig, til å bli målløs av, lød de første kommentarene fra opposisjonen i alliansen Oliventreet.

I dag skal statsrådene avlegge eden hos president Carlo Azeglio Ciampi i Quirinale-palasset, og deretter vil Berlusconi trolig samle dem til det første regjeringsmøtet. Først i neste uke kan Deputertkammeret og Senatet holde avstemning om tillit til regjeringen, men Berlusconi skal delta som statsminister under toppmøtet i NATO i Brussel 13. og toppmøte i EU i Göteborg 15. og 16. juni. Begge steder får han nok en del spørsmål å svare på.

Ultraministrer

Visestatsminister Fini har modernisert det nyfascistiske partiet Italias sosiale bevegelse (MSI), tilholdsstedet for Mussolinis etterfølgere, skiftet navn til Nasjonalalliansen og fått med seg videre grupper på ytre høyre. Han har kledd om de gamle svartskjortene i dress og drakter. Romersk hilsen var ennå en del av kulturen i partiet da Fini allierte seg med Berlusconi ved valget i 1994. Men det er ennå den gamle garden fra før hamskiftet som styrer Nasjonalalliansen, og alle de fire andre statsrådene fra partiet kommer fra denne fløyen.

Umberto Bossi og Lega Nord ville opprinnelig løsrive det rike Nord-Italia, men endte i denne valgkampen med voldsomme, fremmedfiendtlige angrep mot innvandrere, som fikk mange til å sammenlikne ham med Jörg Haider i Østerrike. Nå får han ansvaret for institusjonelle reformer og regionalt sjølstyre, og dermed kan det se ut som Berlusconi har satt bukken til å passe havresekken.

- Det er forbausende å sette en leder med så ytterliggående holdninger på et så delikat saksfelt, sa Piero Fassino, nummer to i Oliventreet.

Det er disse to ultrastatsrådene som vekker de største kvalene i utlandet. Men EU ønsker ikke straffetiltak mot Italia lik de man vedtok mot Østerrike, og har vært forsiktig med å uttale seg.

Storkapitalen

Berlusconi har også forsøkt å blande ut det sterke krydderet. Statsråd for EU-saker er kristeligdemokraten Rocco Buttiglione. Den uavhengige Renato Ruggiero, tidligere leder av Verdens handelsorganisasjon, er utenriksminister. Berlusconi skal ha fått hjelp av Fiat-sjefen Gianni Agnelli og tidligere utenriksminister i USA Henry Kissinger for å unngå bråk med utlandet, og inn kom Ruggiero, som også har nære forbindelser til Vatikanet.

Men når Italias rikeste mann er statsminister, utenriksministeren kommer fra verdenshandelen og Fiat hjelper til med å danne regjering, er det opplagt mange som mener storkapitalen har overtatt Italia.

Sprikende

Berlusconis parti, Heia Italia, har tatt ti taburetter, deriblant forsvar med Antonio Martino, innenriks med Claudio Scajola og økonomi med Giulio Tremonti. Lega Nord fikk verken presidenten i Deputertkammeret eller innenriksministeren. Til gjengjeld fikk de justisministeren og arbeids- og velferdsministeren, i tillegg til Bossis departement. Tre statsråder er partiløse og to er kristeligdemokrater.

Hva slags politikk som kommer ut av dette, er høyst uvisst. Økonomiminister Tremonti har allerede forlangt at EU skal fortsette å subsidiere det fattige Sør-Italia for å kunne godta en utvidelse av EU østover. Fini og Nasjonalalliansen vil ha store statlige byggearbeider og fortsatt statlige støttetiltak i sør. Bossi vil at Nord-Italia skal beholde sine penger og få utvidet sjølstyre. Og Berlusconi glemmer ikke at hans første regjering i 1994 bare varte sju stormfulle måneder.