Berlusconis sensurlyst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kritisk dokumentarfilm om Italias statsminister, «Citizen Berlusconi», sto på programmet for den tredje europeiske dokumentarfestivalen i Oslo, før festivalsjef Vigdis Lian snakket med representanter for den italienske ambassaden. Silvio Berlusconis diplomater likte ikke filmen, og Vigdis Lian strøk Berlusconi-dokumentaren fra festivalprogrammet. I tre dager forsvarte Lian, som også er direktør for Norsk filminstitutt, sin avgjørelse mot massive protester. I går slo hun retrett. Filmen vises likevel. Vigdis Lian forsto konsekvensene av å la seg sensurere, og at det handlet om noe mye større enn en relativt liten filmfestival i Oslo. Det handler faktisk om ytringsfrihetens kår i Europa og om en italiensk statsminister som bruker politisk og økonomisk makt for å kneble motstandere i eget land, og hvis han får det til, også i andre land.

At italienske diplomater ikke liker «Citizen Berlusconi», burde ikke ha overrasket noen, heller ikke Vigdis Lian. Det er faktisk jobben deres, på vegne av Silvio Berlusconi. Den italienske statsministeren er den første mediemogulen som også kontrollerer et land. Berlusconi styrer ni av ti TV-stasjoner i Italia, han har fått igjennom skreddersydde lover som beskytter ham selv og hans informasjonsmonopol. Han tåler ikke kritikk, og som mediemogul har han makt til å stoppe det meste. Det frie ord er ganske enkelt en trussel for Berlusconi, også i Norge. Det var derfor overraskende, og trist, at festivalsjef Vigdis Lian tillot Silvio Berlusconis menn å redigere en filmfestival på norsk jord.

Dokumentarfestivalen er et europeisk samarbeidsprosjekt der en rekke ambassader er inne som partnere. Men festivalsjef Lian skulle sagt nei til å la seg redigere fra første stund. En festival for dokumentarfilm, filmens kritiske samfunnskommentar, som gir etter for politisk press, har ikke livets rett. Når nå «Citizen Berlusconi» likevel vises, har festivalsjefen gjort en viktig retrett. Det er et signal til Silvio Berlusconi om at hans kontrollerende fingrer ikke aksepteres i Norge.