Bertel Haarders illusjon

Total mangel på kunnskap om og interesse for andre kulturer preger Haarders Danmark.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bertel Haarder skriver: «For noen nasjonaliteter har endringen vært særdeles markant. Bare tre prosent av flyktningene fra Irak som hadde vært i Danmark i mindre enn tre år, var i arbeid i 1999. I 2005 var det tilsvarende tallet 30 prosent.»

Bertel Haarder nevner dog ikke antall av den gruppe irakere han fokuserer på i 1999 og 2005. Nettopp irakere har vært blant de mest velutdannede og frigjorte (ikke minst kvinnene), og nettopp irakere har vært blant de store grupper av «ikke-vestlig» opprinnelse som har flyktet fra Danmark.

En annen etnisk gruppe i denne kategori er iranere.

Undertegnede «flyktet» fra Danmark sammen med min norske ektemann i 2002, etter å ha bodd i landet i nesten 18 år. Jeg flyttet til Norge, til tross for at jeg hadde en doktorgrad, en god stilling som mellomleder i en internasjonal bedrift og et frigjort sinn. Idag bor samtlige iranere jeg kjente gjennom universitetstid og arbeid i andre land, bl.a. USA som tross GWB og alt annet blåser i hvordan man ser ut, bare man bidrar til felleskapet.

Alle disse individer var høyutdannede og meget ressurssterke, som daglig opplevde å bli fremmedgjort av den menige danske. Dette er konsekvensen av den politikk Bertel Haarder skryter av: Gode vilkår for fordommer, ignoranse og selvgodhet, samt totalt manglende kunnskap om og interesse for andre kulturer og sivilisasjoner, som f.eks. den iranske, en sivilisasjon hvis grunnleggende verdier (som ikke har noe med Islam å gjøre) allerede i meget stor grad er blitt dokumentert å ha påvirket utformingen av de verdier danskene mener å ha monopol på og som de bekvemt kaller «de danske verdier».