Beruset av det gode selskap

Carl I. Hagen er beruset over endelig å være akseptert i det gode selskap. - Jeg koser meg og har det veldig godt for tiden, pludrer han, som om det er et teselskap han deltar i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men i rusen over å være inne i den politiske varmen står han i fare for å svikte sine kjernevelgere:

Frp er totalt uten innflytelse i innvandrings- og asylpolitikken.

Politisk balansekunst

Carl I. Hagen er i sitt livs politiske form. Hans 100 dager under Bondevik-regimet har vært en oppvisning i stor politisk balansekunst:

Frp har klart å framstå som et opposisjons- og støtteparti for regjeringen på en og samme tid.

Han har spilt på hele sitt politiske repertoar, og skiftet mellom å være strateg, slu maktspiller, forurettet, brubygger og statsmann.

Ingen annen politiker på Stortinget har spilt opposisjonsrollen så godt som ham. Høstens valgresultat ga ham et spillerom som er større enn noen gang.

Opptatt av å bli likt

Selv om Hagen tilsynelatende har levd godt med rabulist-stemplet, har han hele tida ønsket å komme inn i den politiske varmen; bli tatt på alvor, bli respektert og likt.

- Anerkjennelse er viktig for ham. Derfor bruker han mye tid på den nye, store stortingsgruppa. De skal framstå som seriøse og ordentlige, sier Jan Erik Fåne, tidligere Frp-stortingsrepresentant og en av liberalistene som brøt ut av Frp i forrige periode.

Carl I. Hagen innrømmer at dette er viktig for ham:

- Ja, vi skal ikke gjøre noen brølere, og vi skal skikke oss vel, sier han til Dagbladet.

Inn i varmen

Sentrumspartienes budsjettforlik med Frp i høst ble det endelige beviset på at Carl I. Hagen er godtatt. Med dette historiske forliket oppnådde Hagen tre ting:

  • Han fikk klistret den såkalte blokkuavhengige sentrumsregjeringen til ytterste høyre og den borgerlige blokken. Tre poeng.
  • Han ydmyket radikalerne i Senterpartiet, som svært motvillig måtte innse at den eneste veien til fortsatt regjeringsmakt gikk gjennom Carl I. Hagen. En mann som bare noen måneder tidligere var betraktet som spedalsk i sentrumspolitiske kretser. To poeng.
  • Han var overivrig etter å inngå kompromiss med sentrumskameratene - blant annet for å unngå at regjeringen vendte seg mot Ap. Resultatet var at Ap ble plassert på sidelinja. Ett poeng.

Støtteparti?

- Er Frp et støtteparti eller opposisjonsparti for regjeringen?

- Vi er et opposisjonsparti, men jeg ser ingen grunn til å gjøre livet surt for regjeringen. Med en KrF-dominert regjering som ligger til høyre for Ap, finnes det ikke noe bedre alternativ, fastslår Hagen.
I Fremskrittspartiet er man klar over faren ved å bli stemplet som støtteparti for Bondevik, men som en kilde sier:

- Det er det i så fall verre for Bondevik-regjeringen å leve med enn for Hagen.

Mens Frp utad framstår som en idyllisk storfamilie, ulmer det under overflaten.

For budsjettkomprisset med sentrum gjør at enkelte har problemer med å kjenne igjen Anders Langes etterkommere:

  • Under og etter valgkampen sto Carl I. Hagen fram som den desidert mest løsslupne partilederen i forhold til å bruke oljepenger og føre en ekspansiv økonomisk politikk.
  • Begge de sakene Frp sørget for at det ble flertall for - kontantstøtten og økt minstepensjon - økte de offentlige utgiftene betraktelig.
  • Partiet greide ikke å redusere skatte- og avgiftstrykket så det monnet.

- Carl I. Hagen felte Willoch-regjeringen på noen øre i økt bensinavgift, mens den samme Hagen godtar milliarder i skatte- og avgiftsøkninger for å få til et kompromiss med sentrumspartiene. Frp har påført seg selv et stort troverdighetsproblem, sier nestleder i Høyre, Børge Brende.

Utgiftspartiet

- Hvor lenge kan Frp leve med å bli stemplet som et utgiftsparti?

- Avtalen var for dårlig. De 2,5 milliardene vi fikk å flytte på, var for lite. For meg var det umulig å akseptere økte skatter og avgifter, sier Fridtjof Frank Gundersen. Han stemte imot budsjettavtalen med sentrumspartiene i høst - og fikk følge av to til i Frp's stortingsgruppe.

Gundersen er også bekymret for Frp's andre store kampsak: innvandrings- og asylpolitikken.

- Landet lekker jo som en sil, er Gundersens beskrivelse av dagens innvandringspolitikk.

- Utviklingen går i stikk motsatt retning av hva vi ønsker. Etter at Inge Lønning kom inn i Høyre er også det partiet på vei bort fra en restriktiv holdning.

- Når utviklingen i våre to sentrale saker - innvandring og skatte- og avgiftspolitikken - går i stikk motsatt retning, kan vi ikke være fornøyd, fastslår Gundersen. Han målbærer dermed en kritikk som for tida ikke er spesielt synlig i kjølvannet av valgrusen.

Men kanskje kommer også bakrusen for Carl I. Hagen.